Meny tidlg. års konf.

Program 2019

Vi har et særskilt medlemskap for ansatt helsepersonell i helsesektoren. Les mer her
PRIS: Kr 250,- pr år.

Mens vi venter….

(Endringer kan komme)

Konferansedag 1: Onsdag 8. mai 2019

TIDFELLES
8:30Registrering
9:00Åpning og velkommen
v/ leder for programkomiteen Rune Brækken.
FELLESSPOR: HVA ER DET VI VENTER PÅ?
9:15Helseplattformen - en unik mulighet!
Helseplattformen kommer.
Høsten 2021 går Trondheim kommune, St. Olavs hospital og minst to fastlegekontorer i drift med Helseplattformen.
Hvilke muligheter gir løsningen pasientene og aktørene i helsetjenesten?
Hva må vi gjøre for å kunne utnytte mulighetene optimalt?
Marte Walstad, kommunal medisinsk fagsjef, Helseplattformen og Per Olav Østbyhaug, Helse Midt Norge
10:00Innføring av klinisk IKT; utfordringer og årsaker. Case: Innføring av e-kurve i Helse Vest
Hvorfor er innføringer av kliniske løsninger så preget av overraskelser, omkamper, forsinkelser, motstand, tilbaketrekninger og gjentatte implementeringer.. ofte med betydelig merkostnader som resultat?
Å skylde på leverandør og motvillige sluttbrukere bringer oss ikke videre. Ansvaret er vårt, helseorganisasjonene og prosjektene, det er vi som må jobbe smartere.
Eva C. Backer, rådgiver, Helse Vest IKT


(Veileder masteroppgave: Eric Monteiro, NTNU)

10:30Kaffepause
11:00Apotti programmet i Helsinki regionen
Apotti is a Finnish project involving the Hospital District of Helsinki and Uusimaa (including Helsinki University Hospital) and primary care and social services of six capital area municipalities. The objective is to build and implement a shared client and patient information system to improve integration, quality, safety and cost effectiveness of health and social care.
Apotti is implementing Epic Systems EMR since 2016 with the first go live in November 2018 in Peijas Hospital (specialized care) and the second one in May 2019 in primary and social care services in Vantaa municipality. The total number of end users will be about ca. 40 000 in the end of 2020.

Themes for the speech: How did we organize the work with clinicians from all different areas? How did we work with Epic? How did we succeed with change management? How are we doing today?

Johanna Stenqvist, developmentmanager/Physician, Oy Apotti
11:45Plattformer – hva vet vi om dem?
I de siste årene har noen av verdens mest verdifulle selskaper, som Apple, Alibaba, Google og Amazon, hatt stor suksess med digitale plattformer som forretningsmodell. Andre selskaper som General Electric har gjort store investeringer i plattformer for «Internet of Things». Her hjemme har DNV-GL Veracity plattformen for digital innovasjon, Kongsberg Gruppen har Kognifai plattformen, og innenfor helsesektoren har vi Helseplattformen. Dette foredraget vil belyse ulike forståelser av hva digitale plattformer er og vise hva forskningen kan fortelle oss om plattformer. Det vil bli vist eksempler fra forskning på implementering og innføring av helsesystemer med relevans for digitale plattformer.
Marius Mikalsen, seniorforsker, Sintef Digital og Post Doc NTNU
12:15LUNSJ
TIDSPOR 1: HVORFOR BLIR IKKE HELSEDATA DEN NYE OLJEN?SPOR 2: VENTEPØLSER
Om Spor 1: Hvorfor blir ikke helsedata den nye oljen?

Oljens verdi bygger på dens knapphet og fysiske egenskaper. Verdien av data bygger på dens delbarhet og uendelige foredlingsmuligheter, spesielt i langtidsstudier rundt befolkningshelse og forebygging.
Helsedata finnes overalt, men er samlet inn i en sammenheng og må tolkes i den konteksten og tilhørende hjemmelsgrunnlag. Dersom ikke dagens fagsystemer forbedres vesentlig eller omsorgsteknologien standardiseres, vil bedre helsedata også kreve at helsepersonell bruker mer tid på registrering og kvalitetssikring av data og mindre til pasienten.
Om spor 2: Ventepølser

Mens sulten gnager og vi venter på hovedretten må vi klare oss med noen livsviktige småretter.
I denne sesjonen får vi høre om disse konkrete prosjektene både fra nasjonalt nivå, kommuner og RHF.
13:15Helsedata - store verdier på spill
I august 2018 utredet Menon Economics mulighetene med helsedata. I dette foredraget vil funnene fra selve utredningen samt refleksjoner fra når analysearbeidet begynte i januar 2018 belyses. Kan tempoet for realisering av et økosystem innen helseanalyser økes? Hva kan man forvente av Stortingsmelding om helsenæring (forventet mars 2019) samt utnevnelsen av Norges første Digitaliseringsminister?
Erland Skogli, partner og rådgiver, Menon Economics

Kjernejournal – en mulighet for å dele journalopplysninger uten en felles journal
Kjernejournal lanserer deling av journaldokumenter på nasjonalt nivå og programgrensesnitt som gjør det mulig å vise og gjenbruke data fra kjernejournal direkte i EPJs arbeidsflate. Kanskje er dette første skritt på veien til «en innbygger, en journal»?
Bent Asgeir Larsen, fastlege og rådgiver, Direktoratet for e-helse
13:40Falske helsedata – kan vi stole på den nye oljen?
Falske nyheter er et økende samfunnsproblem som har vist seg å kunne være svært ødeleggende. Hva om det ikke bare er nyhetene som er forfalsket eller endret? Hva skjer hvis helsedata manipuleres eller fabrikkeres? Dette foredraget vil belyse mulige konsekvenser av manipulerte helsedata og skissere hva som må til for å sikre at helsedata også i fremtiden er til å stole på.
Åsmund Ahlmann Nyre, Informasjonssikkerhetsrådgiver, Helse Midt-Norge IT
Informasjonsdeling ved pasientoverganger i Oslo kommune – digitalisering utfordrer organisasjonen på flere måter
To bydeler, Kommunal akutt døgnenhet, Forsterket rehabiliteringsavdeling og ett helsehus (korttidsopphold) har prøvd ut en ny skybasert samhandlingsløsning for pasientoverganger. Med direkte deling av pasientinformasjon slapp aktørene dobbeltregistrering, de kunne kutte noen arbeidsoppgaver, og datakvaliteten ble forbedret. Vellykket videreføring forutsetter kompetansebygging i funksjonsvurderinger og journalskriving.
Helge Jagmann, direktør Sykehjemsetaten, og Runar Nygård, direktør Helseetaten, Oslo kommune
14:05De utfordringene vi står ovenfor innen psykisk helsevern kan bare løses med teknologi. Det finnes ingen annen måte
eMeistringsklinikken til Helse Bergen fikk nylig godkjenning for sin behandlingsmetodikk basert på assistert internettbehandling. Pionerene fra dette miljøet arbeider nå med å ta fram selvhjelpsprogrammer basert på interaktive og adaptive teknologier gjennom fyrtårnprosjektet INTROMAT.

Yngvar Sigmund Skar, Innovatør, Helse Vest IKT
Velferdsteknologisk knutepunkt – et gjennombrudd for informasjonsutveksling i helsetjenesten
Gjennom utvikling av det vi kaller Velferdsteknologisk knutepunkt har Oslo kommune allerede oppnådd merkbar gevinst. Hver måned tikker det inn over 25 000 automatiske journaler fra elektroniske medisineringsløsninger. Andre løsninger og kommuner står nå i kø for å komme inn i knutepunktet.
Sverre Martin Jensen, virksomhetsarktitekt, og Dagny Meltvik, produktforvalter, Oslo kommune
14:30pause og mingling
15:00Veien til digital presisjonsmedisin
Thomas Smedsrud beskriver hvordan IT er nøkkelen til mer presis diagnostikk og behandling. Han deler sine erfaringer fra arbeidet med dette i BigMed-prosjektet på Oslo Universitetssykehus
Thomas Smedsrud, OUS
Hva gjør kommunene mens vi venter på en journal?
Kommunene jobber med digitalisering for å gi bedre tjenester til innbygger og næringsliv. Mens vi venter på «En innbyggere- en journal» pågår det viktige nasjonale og regionale prosjekter av viktig betydning for kommunal sektor som KS vil informere om.
Heidi Slagsvold, spesialrådgiver i KS
15:25Forstå hvordan jeg har det. Sensorteknologi for personer med sterkt begrensende kommunikasjonsevner
Mennesker med alvorlig grad av utviklingshemming eller andre omfattende funksjonsnedsettelser kan ha sterkt reduserte eller manglende evner til å uttrykke seg verbalt eller på andre måter. De kan derfor ha problemer med å uttrykke smerte eller andre ubehag, og de kan reagere med selvskadende eller aggressiv atferd uten at bakenforliggende årsak blir kjent. Kan enkle fysiologiske målinger, slik som pulsmåling, brukes som en ekstra indikator for å hjelpe tjenestene tolke hva som foregår?
Professor Bjørnar Hassel, overlege avd for nevrohabilitering, OUS og Frode Strisland, seniorforsker, SINTEF
Journalinnsyn for helsepersonell - informasjonsdeling mellom helseforetakene i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst etablerer en løsning der helsepersonell med tjenstlig behov kan få innsyn i journaldokumenter fra andre helseforetak. Informasjon om tilgjengelige dokumenter fra alle regionens helseforetak hentes til samlet listevisning - som en funksjonell regional journal. Relevant informasjon kan lokaliseres ved søk i fritekst i dokumentene, og utvalgte dokumenter kan hentes for lesevisning.

Jacob Grundt, barnelege OUS/ Prosjektleder Regional EPJ (Helse SørØst)
15:50Pumpe olje eller hjelpe pasienter?
Tallrike undersøkelser viser at legene bruker mer tid på administrasjon og mindre tid til pasientene. Det er urealistiske forventninger til gjenbruk av data som samles inn av legene. Vi har ikke diskutert kvaliteten på data, tolkningen av dem i en kontekst, og om det er etisk rett å prioritere ned pasientkontakt til fordel for økonomisk inntjening. Anja Fog Heen gir her en status fra noen av de som løper raskest; legene på sykehus.
Anja Fog Heen, lege og
sentralstyremedlem i Legeforeningen
Realisering av helhetlige kliniske løsninger i Helse Vest
Presentasjon av status for arbeidet med digitalisering av kliniske løsninger i Helse Vest. Helhetlige kliniske løsninger omfatter PAS/EPJ løsning, løsninger for elektronisk kurve og medikasjon, løsninger for digitale media arkiv, samt over tid også løsninger for klinisk «logistikk».

Erik M Hansen, adm dir, Helse Vest IKT
16:15Avslutning og oppsummering. Konferansedag 1 avsluttes
16:30De som skal være med på middag drar til Thon Hotel Vika Atrium i Munkedamsveien 45
17:00Aperitif, "Speedpitching" og Konferansemiddag på Thon Hotel Vika Atrium

Hva er «Speedpitching»:
Norske innovasjonsklynger jobber hardt med behovsorientering og gründerskap som kan omsette den eksplosive teknologiutvikling til kreative løsninger for helse- og omsorgssektoren. Samtidig møter leger og sykepleiere daglig pasienter som ikke får sine kliniske behov dekket. I denne aktiviteten vil klinikere «pitche» deres behov for løsninger og et knippe oppstartsselskaper vil «pitche» sine løsninger på 3min hver. Gründerselskapene og deres patenter underbygger mulighetene for en helsenæring som uttrykkes i kommende Stortingsmelding om helsenæring – og klinikkere viser til deres tilnærming til behov for å skape «pasientens helsetjeneste»

Konferansedag 2: Torsdag 9. mai 2019

TidSpor 1: Nye e-helsetjenester - har medaljen en bakside?Spor 2: Kunstig intelligens i helse
INFOOm Spor 1: Nye e-helsetjenester - har medaljen en bakside?
Det er ikke tvil om at e-helseløsninger bringer med seg mange fordeler for både pasienter og helsepersonell. I denne sesjonen vil vi belyse noen slike fordeler, men også noen bivirkninger som løsningene har vist seg å medføre.
Om Spor 2: Kunstig intelligens i helse
Begrepet kunstig intelligens (AI) brukes om verktøy som bidrar til forenkling av helsepersonells arbeidsoppgaver, eller gir helsepersonellet økt kunnskap som støtte for beslutninger. Verktøyene er basert på maskinlæring og utnyttelse av store datamengder. I dette sporet ønsker vi å presentere løsninger som er i bruk, samtidig som vi forsøker å se hva som kommer.
9:00Pasienter vil ha mer digitalt - nå!
Helse Nord etablerte tjenesten «Pasientjournal», digital tilgang til sykehusjournal og logg, på den nasjonale helseportalen helsenorge.no i desember 2015. Det er mange meninger om verdien av slike tjenester. Innlegget vil fokusere på pasienters erfaringer med ”Pasientjournal” – og ønsker for framtiden.
Tove Sørensen, prosjektleder, Helse Nord IKT og Eli Arild, pasient
Kunstig intelligens forandrer helsetjenesten
I dag er all informasjon om pasientene i helsetjenesten digital. Det digitale formatet muliggjør tilgjengelighet til data både for pasient og helsepersonale, og det gjør at data kan analyseres automatisk. Analyse av patologisnitt, røntgenbilder og videobilder vil etter hvert kunne gjøres ved hjelp av kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en forutsetning for å kunne tilby pasientene presisjonsmedisin. Det vil si at vi kan analysere all informasjon om pasienten og tilby en «skreddersydd» behandling. Dette vil kreve datasystemer som kan lese pasientjournalen, vurdere alle blodprøvesvar, pasientenes genetiske profil osv. De potensielle fordelene er mange, men det er også utfordringene for personvern og datasikkerhet. I tillegg utfordrer presisjonsmedisinen hele finansieringsgrunnlaget for helsetjenesten.

Erik Fosse, Avdelingsleder/Professor, Intervensjonssenteret, OUS
9:25Elektronisk tilgang til journal for pasienter – et ubetinget gode?

De siste årene har mange pasienter fått elektronisk tilgang til sin egen sykehusjournal gjennom helsenorge.no. Tjenesten er tenkt å øke tillit og å styrke pasientmedvirkning. Hvordan forstås, brukes og integreres denne tjenesten i praksis? Påvirkes helsepersonell-pasientrelasjonen, og hvorfor velger mange pasienter å ikke bruke tjenesten? Her presenteres foreløpige resultater fra en kvalitativ studie.
Hanne Støre Valeur, phd-stipendiat, Universitetet i Oslo
Et nytt web-basert verktøy for persontilpasset informasjon ved arvelig brystkreft – Chatboten ROSA

Den raske utviklingen innenfor genteknologi har ført til økt etterspørsel etter genetisk veiledning.

Veiledningsverktøy, basert på kunstig intelligens, kan bli nyttige supplement i pasientopplæring. Økt brukermedvirkning i helsevesenet, vil også være en pådriver til å utvikle metoder hvor pasienten kan styre informasjonsstrømmen, slik at de får rett informasjon, til rett tid og i et rett omfang.

Cathrine Bjorvatn, Genetisk veileder, PhD, Haukeland Universitetssykehus
9:50Pasientens lesetilgang til egen journal - Hvordan påvirker det sykepleiernes dokumentasjonspraksis?
Foredraget presenterer resultatene fra en kvalitativ studie om hvordan pasientens lesetilgang til journalen påvirker sykepleiernes arbeidsprosesser og arbeidsrutiner. Helse Nord var pilot i Norge i 2015 med å gi pasienter lesetilgang til sin egen sykehusjournal og denne studien ble utført 2 år senere ved 5 forskjellige avdelinger på UNN i Tromsø.
Berglind Smaradottir, Universitetet i Agder
Clinical Trial Matching
Roar Johansen, IBM
10:15Kaffepause
10:40Hvorfor er det så vanskelig å integrere telemedisinsk oppfølging som en del av kommunal helsetjeneste? Erfaringer fra Risør kommune og 3P-prosjektet.
Foredraget presenterer erfaringer med telemedisin fra Risør kommune. Risør kommune er med i forskningsprosjektet Pasienter og profesjonelle i partnerskap (3P) som setter fokus på pasient-sentrerte helseteam. Foredraget fokuserer på tekniske utfordringer og klinisk dokumentasjon, men presenterer også kort forskningsresultater.
Ståle Sjaavaag, Risør kommune og Berglind Smaradottir, UiA

Hvordan kunstig intelligens former fremtidens pasientbehandling
Medisinsk avbildning og bildeveiledet behandling er sentral i minimal- og ikke-invasive teknikker som benyttes stadig mer i pasientbehandling. I tillegg er kunstig intelligens sentral i utvikling av klinisk beslutningsstøtte. Det vil bli vist eksempler fra forskning og innovasjon i det medisinsk teknologiske miljøet ved SINTEF, St. Olavs og NTNU i Trondheim.
Thomas Langø, sjefsforsker, SINTEF
11:05Omsorg for informasjonssikkerheten?
Flere og flere enheter kobles på nett. Dette medfører at både enheter og tilhørende data blir enklere å nå, også for de som ikke skal nå dem. Hos mange offentlige aktører er modenheten innenfor personvern og informasjonssikkerhet lav, og derfor havner ofte ivaretakelse av dette ubevisst i leverandørenes hender – som ofte også er umodne på området. Hvordan sikrer vi ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet - i praksis - og ikke bare krysser fingrene for at våre leverandører har kontroll?
Rune Schumann, sikkerhetsarkitekt, og Tonje Haugen, spesialkonsulent, Oslo kommune
Muligheter og utfordringer i møtet mellom human og kunstig intelligens i radiologien
Radiologer er spesialister som er vant til raskt å ta i bruk ny teknologi. Faget har allerede foretatt et digitalt skifte fra film til digitale bilder. Nå står radiologien ovenfor en omfattende endring. Innføring av ny teknologi, som kunstig intelligens, tvinger oss til å reflektere over vår egen rolle.

Hva er kunstig intelligens? Hvilken betydning vil kunstig intelligens få for vår spesialitet? Er vi klare til å ta denne teknologien i bruk? Hvordan skal vi sikre at denne nye teknologien brukes riktig? Hvordan sikrer vi at kollegaer får den nødvendige utdannelsen som trengs for å ta denne teknologien i bruk.
Helga Maria Brøgger, leder, Norsk Radiologisk forening
11:30LUNSJ
FELLESSPOR: EN INNBYGGER EN JOURNAL 2030 - VERDT Å VENTE PÅ?
Det er mange forventninger til "en innbygger en journal", men også bekymringer knyttet til hvorvidt tiltaket faktisk vil bedre situasjonene for helsearbeidere, pasienter, myndigheter og industrien. I denne strømmen tar vi opp aktuelle muligheter og utfordringer.
12:30Én innbygger – én journal er verdt å vente på
Felles utfordringer løses best med felles løsninger, som vil gi pasientene en bedre helsetjeneste. Det tar tid å etablere helhetlige og brukervennlige løsninger. Underveis tar vi trinnvise steg for et enklere helse-Norge.
Christine Bergland, direktør, Direktoratet for e-helse
12:55Innbyggerens journal - reisverk eller luftslott?
Vi har store forventninger til nye nasjonale løsninger. Men bygger vi reisverk eller luftslott? Har vi tatt utgangspunkt i den kliniske hverdag og pasientenes behov – eller er vi forhekset av teknologisk nytale?
Petter Hurlen, overlege, Akershus universitetssykehus
13:20Ekstern kvalitetssikring av "En innbygger – en journal"-utredningen, hva er nå egentlig Holte Consultings budskap?
Direktoratet for e-helse overleverte sin konseptvalgutredning om "En innbygger – en journal: Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste" til Helse- og omsorgsdepartementet i juli 2018, med anbefaling av realisering gjennom konsept 7, «En nasjonal journalløsning med helhetlig samhandling». På oppdrag fra departementet leverte så Holte Consulting i desember sin rapport med kvalitetssikring av den samfunnsøkonomiske analysen i konseptvalgutredningen. Ulike aktører har kommunisert ulik forståelse av rapporten i det offentlige rom. Men hva prøver Holte egentlig å fortelle oss?
Jan Emil Kristoffersen, seksjonssjef, Den Norske Legeforening
13:45Kaffepause
14:05Helse SørØst Langsiktig strategi?
Rune Simensen, Teknologidirektør, Helse Sør Øst
14:30J***a drittsystem! Vad är problemet med vårdens digitala arbetsmiljön – och hur kan vi lösa det?
Dålig brukarvänlighet och funktion i vårdens system ursäktas ofta med att det är "barnsjukdomar".
Men det är inte sant. Vad de lider av är medelåldersåkommor: Övervikt, dålig cirkulation, förstoppning, gikt av att ha proppat i sig för mycket godsaker, som smakade bra men som har gett svåra följder.
Låt oss kräva e-hälsosystem som verkligen ger effektivare vård och rimlig digital arbetsmiljö!
Jonas Söderström, Informationsarkitekt och författare på Form og innehåll

14:55Oppsummering og avslutning

 

Share This