Korona aktualiserte behov for raske løsninger og nye og kreative modeller. Samtidig ble det også gjort en formidabel innsats av mange aktører for å sy sammen og levere nye løsninger på kort tid. Hvorfor gikk det så mye fortere nå?

Digitalisering av helsesektoren fikk stor oppmerksomhet da pandemien traff Norge, og departementets styring og aktørenes ressurser ble satt under press.

Hvilke metoder og virkemidler ble brukt etter 12. mars 2020?

Kommunal sektor har ivaretatt svært omfattende oppgaver innenfor test, isolasjon, smittesporing, karantene, innreise og vaksinasjon som følge av koronapandemien. Digitale verktøy har spilt en viktig rolle for kommunene i håndteringen av pandemien, og det har vært en rivende digital utvikling på mange områder i sektoren.

Både kommunene og nasjonale aktører har gjort mange erfaringer underveis. Sesjonen vil se nærmere på erfaringene fra kommunene med anbefalinger til veien videre

12.mars 2020 gikk det for alvor opp for oss at her var det bare å brette opp ermene!
Byråkratiet måtte vise seg fra sin beste side, og det lyktes vi godt med.

Alle ville gjerne bidra og stilte opp med stort engasjement og pågangsmot. Vi hadde allerede de nasjonale helseregistrene, de nasjonale tjenestene og grunnmuren, så hvordan bygge videre for å få på plass gode tjenester for sektor og innbyggere? Og attpåtil i hurtigtogsfart.

Så hvordan fikk vi det til?

Da pandemien brøt ut gav usikkerhet og frykt for smitte en pasienttørke hos legene. Det var et akutt behov for å kunne gjennomføre konsultasjoner uten fysisk oppmøte. Mange leger hadde eksperimentert med videoløsninger, legene måtte omstille lynraskt, og i løpet av noen uker var nær samtlige legekontor digitalt tilgjengelige.

Hvilke barrierer ble fjernet, hva ble konsekvensene av denne omstillingen?
Da samfunnet åpnet falt andelen digitale konsultasjoner, men hva er normalt og ønsket nivå?
Hvordan kan vi bruke erfaringene for å gi enda bedre helsetjenester etter pandemien?

Nå skal vinneren av Dataforeningens eHelsepris kåres for første gang! Prisen er stiftet for å skape oppmerksomhet om viktigheten av dialog og samarbeid mellom aktørene i helsesektoren som grunnlag for å skape helt ny samhandling og nye løsninger.

Prisen tildeles enkeltpersoner, virksomheter eller initiativ som har bidratt til nytenkende og gjerne banebrytende samhandling, enten i arbeidsformer for utviklingsarbeidet og/eller i resultatet. Hvem har fortjent denne æren og anerkjennelsen for 2021?

Til vanlig er det et markant skille mellom helsetjenestene og folkehelsearbeidet. Det er som to ulike verdener som kolliderer. Men skal vi lykkes i å gjøre noe med vår tids store utfordringer må disse to knyttes sammen. For det er ikke mangel på psykologer som gjør at de unge blir deprimerte, og det er ikke mangel på medisiner som gjør at vi blir overvektige. Men når helsefolk skal finne løsningen på folkehelseproblemer er svaret ofte enda mer helsetjenester.

Hvorfor er det slik? Og hvordan kan digitalisering bidra til å endre på dette?

For å møte dagens demografiske utfordringer og pressede ressurser oppfordres det til å tenke nytt hvor digital avstandsoppfølging kan være ett bidrag. Kronisk syke mennesker skal i størst mulig grad behandles hjemme eller nærmest mulig eget hjem. I doktorgradsarbeidet til Ina Thon Aamodt ble det undersøkt om telemonitorering (digital avstandsoppfølging) kan være en støtte for hjertesvikt pasienter hjemme. pasienter med en hjertesviktdiagnose og helsepersonell som har ansvar for behandling og omsorg på sykehus eller poliklinikken deltok i studien.

Resultater og hva det kan bety for videre praksis:
• Pasientene målte selv parametere hjemme med støtte fra pårørende
• Egenomsorgsevnen til pasientene bedret seg
• På tross av begrenset erfaring gjennomførte pasientene målinger hjemme med støtte
• Pasientene var innlagt og behandlet for alvorlig hjertesvikt før de ble utskrevet til eget hjem

Hva betyr det?
Studiens deltagere som var pasienter, var aktivt involvert og sammen med helsepersonell har de tro på at digital oppfølging er mulig hjemme. Deltagerne viser til at viktige forutsetninger er tilgang til ressurspersoner med kompetanse innen hjertesvikt, finansiering og retningslinjer for bruk av telemonitorering.

Hvordan er hverdagen til en kommuneoverlege og hva er perspektivet på teknologi som virkemiddel inn mot helseutfordringene i kommunene? Kan datafangst bidra til nye løsninger eller er vi på vei mot et overvåkningssamfunn?

Sosial bærekraft handler om menneskene. Frihet, trygghet, mestring og tilhørighet er stikkord en forbinder med et godt liv. Teknologi kan være en viktig brobygger og et verktøy for å styrke folkehelsen, slik at den enkelte kan opprettholde livskvalitet selv ved funksjonsnedsettelse.

Hør hvordan nettverket i ALV Møre og Romsdal jobber for å bidra til sosial bærekraft.

Hvilket digitalt økosystem vil vi bygge for neste pandemi?
Hvilke samspill ønsker vi å oppnå mellom innbygger, de ulike delene av helsetjenesten og myndighetene?

I fremtidens digitale økosystem, hvilken rolle skal Smittestopp, MSIS, HelseNorge, Kjernejournal, Smittesporingsløsninger, SYSVAK, BIVAK, Symptometer, teststasjoner, Innreiseregister, Allvis, Sykdomspulsen, Beredskapsregister og alt annet som ble kritiske komponenter i dagens pandemi, egentlig spille fremover.
* Visjon
* Målbilder
* Veikart
* Strategier og tiltak

Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i hele eller deler av en befolkning. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel og krever tverrsektorielle og systematiske og strukturelle tiltak. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid må få en tydeligere plass i fremtiden, og hvordan kan så teknologien spille en rolle her?

Kan det ligge et uutnyttet potensiale i dataens kraft og teknologiens tilgjengelighet? I denne paneldiskusjonen vil panellister fra helsetjenesten, helseforvaltningen og helsenæringen utforske muligheter der teknologien kan bidra til å styrke folkehelsen.

Debattleder og innleder:
* Josefine Vacker, sykepleier, folkehelseviter og asst. leder Helseinn

Deltakere:
* Cecilie Campbell, leder ALV Møre og Romsdal
* Ivar Halvorsen, fastlege/overlege
* Roger Schäffer, fagdirektør digitalisering, FHI.

Strukturert og automatisert datafangst fra EPJ til kvalitetsregistrene har vi i Kreftregisteret drømt om og jobbet for i flere år. I 2020 begynte vi så smått å se på hvilke muligheter som la i felles språk som nøkkel til datafangst. Vi har det siste året samarbeidet tett med Direktoratet for eHelse, men også Helseplattformen og DIPS.

Målet er at 2022 skal være året der vi for første gang høster av vårt møysommelige arbeid med begreper og kodeverk. Hvordan har vi jobbet frem til nå? Og hvor langt har vi kommet i mars 2022?

Helseplattformen er den første aktøren i Norge som tar i bruk SNOMED CT på legemiddelområdet.

God, strukturert og standardisert legemiddelinformasjon gir tydelige gevinster for klinikere og pasienter i Midt Norge, men de store nasjonale gevinsten og fullt utbytte av den store jobben som er lagt ned, kommer først når flere aktører tar i bruk kodene og terminologien.

En felles legemiddelliste for alle pasienter på tvers av kommune, fastlege og sykehus er avgjørende for å få til bedre legemiddelsikkerhet i Norge. Piloteringen i Bergen er i gang hos utvalgte fastleger og på sykehusene i Bergen.

I dette foredraget deles de første erfaringene og utfordringene med piloten fra prosjektleder, fastlege og sykehus.

I Rørosprosjektet har ambulansepersonell og kommunalt helse- og omsorgstjenestepersonell utviklet og testet nye samarbeidsarena. Prosjektet er inspirert at internasjonale trender for lokalt samarbeid hvor "community paramedic" og "mobile integrated health care" er sentrale begreper. Prosjektet er avsluttet, og konseptet er nå i ordinær drift.

Innlegget vil gi et kortfattet beskrivelse av Idegrunnlaget, intervensjoner, erfaringer og foreløpige resultater.

Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) oppstod på initiativ fra Oslo kommune, Velferdsteknologiprogrammet (Helsedirektoratet) og Direktoratet for e-helse. VKP er en tjeneste som håndterer dataflyt mellom velferdsteknologiske løsninger og andre e-helsesystemer, for eksempel elektroniske pasientjournaler.

Målet er å tilrettelegge for utbredelse av velferdsteknologi, slik at det kan bli en naturlig og integrert del av helse- og omsorgstjenestene. VKP inngår nå også som mekanisme for datadeling i utprøvingsprosjekter for digital hjemmeoppfølging.

Fra juni 2022 vil Norsk Helsenett overta eierskapet til VKP og videreføre tjenesten som en del av sin samhandlingsplattform.

I klinikken er det tidssløsende for klinikerne å måtte dokumentere samme informasjon igjen og igjen i stadig nye systemer. Det er et ønske om at man integrerer journalsystemer slik at man kan gjenbruke data og unngå å dokumentere på nytt.

Men vil slik integrasjoner medføre rigiditet i prosesser, skape oppstrøms avhengighet og flytte arbeidsbelastning? Hvordan kan man håndtere uhensiktsmessige konsekvenser og oppnå enklere og raskere dokumentasjon? Det gjøres rede for de prinsippiele utfordringene og skues mot internasjonale erfaringer på området.

Utprøvingen av innsyn i journaldokumenter gjennom dokumentdeling i Kjernejournal har fått gode tilbakemeldinger fra helsepersonell som har brukt løsningen.

Er dette "løsningen" for å dele helsedata eller er det kun ett steg på veien? NHN vil nyansere bildet rundt innsyn i journaldokumenter, Kjernejournal og dokumentdeling ved å fortelle om de teknologiske, juridiske og organisatoriske aspektene av løsningen – og hvordan NHN tror dette hjelper helsesektoren ett steg videre.

Nasjonaldokumentdeling gjennom kjernejournal skal bidra til å øke pasientsikkerheten og redusere den administrative byrden for helsepersonell.

Dette er et utfordrende prosjekt, men verdt jobben. Hvilke utfordringer må vi løse nå for at utprøvingen skal kunne breddes?

Nasjonalt velferdsteknologiprogram har gjennomført utprøving av digital hjemmeoppfølging. Nå skal resultater av forskning og erfaringer fra utprøvingsprosjektene brukes i å bygge opp tilbud om digital hjemmeoppfølging i resten av landet.

Hvilke gevinster ser vi av digital hjemmeoppfølging? Hva er viktig for å lykkes når digital hjemmeoppfølging går over i en spredningsfase?

Les mer på Helsedirektoratet.no: Teknologi i pasientens helsetjeneste. Siden gir råd og erfaringsdeling knyttet til digital hjemmeoppfølging, video og nettbaserte tjenester mv.

Kronisk lungesyke representerer en stor andel av pasientene i spesialisthelsetjenesten. Lungesyke har et overlappende symptombilde med tung pust, hoste, sekret (slim) og akutte forverringer som fellestrekk. Akutte forverringer og infeksjoner kan ofte lede til sykehusinnleggelser og slimfjerning gjennom lungefysioterapi er viktig for å redusere risikoen for dette. Lungefysioterapi kan være både effektivt og skånsomt, men behandlingen må tilpasses og pasientene må få god opplæring i tiltak de kan gjøre for å håndtere slimplager og åndenød.

Mobilapplikasjonen Pust Deg Bedre, utviklet av Helse Førde, viser flere internasjonalt anerkjente pusteteknikker i lungefysioterapi som bidrar til å fjerne slim og dempe åndenød. Teknikkene visualiseres ved hjelp av en 3D- modell med understøttende tekst som supplerer animasjonene. Fysioterapeut skreddersyr behandlingsplan i appen og lungesyke bruker så det digitale verktøyet i sin egenoppfølging, etter kyndig veiledning fra fysioterapeut. Ved at lungesyke får mer kunnskap i hvordan de kan hjelpe seg selv, kan sykdomsprogresjon bremses og helserelatert livskvalitet fremmes.

For mer informasjon, se www.pustdegbedre.no

Kommunene på Øvre Romerike og Akershus universitetssykehus har samarbeidet om utvikling og utprøving av digital hjemmeoppfølging for pasienter med kols siden 2018.

Vi vil i dette foredraget dele våre erfaringer fra et unikt samarbeid mellom sykehus og kommuner om bruk av digital hjemmeoppfølging fra to ulike tjenesteforløp og fortelle om planene for videre utvikling av tjenestetilbudet.

De ulike tjenesteforløpene som er prøvd ut er et forløp hvor digital hjemmeoppfølging er brukt som en tjeneste ved forsterket utskrivelse fra sykehus og et hvor pasienten med kols har fått oppfølging for sin kroniske sykdom fra kommunen.

Økt hjemme-oppfølging gjennom medisinsk avstandsoppfølging har betydelige gevinster for både pasient, pårørende, helsetjenesten og samfunnet.

Prøvetaking og analysering er en svært sentral del av medisinsk utredning og diagnostisering, gir viktig informasjon om pasientens helsetilstand og bestemmer videre oppfølging/behandling.

Hjemmelab er et innovasjonspartnerskap hvor Sykehuset Østfold har valgt utviklingspartner Roche Diagnostics A/S i konsortsium med Diffia A/S. Sammen skal vi utvikle en løsning som muliggjør sikker prøvetakning og analyse utført av pasient selv og hvor resultatene overføres digitalt til sykehusets aktuelle journalsystemer.

Samhandlingsreformen la føringer om at flere oppgaver skulle flyttes ut av sykehusene, og over til kommunehelsetjenesten. Med etableringen av Helsefellesskap gjør dette seg stadig like aktuelt. For å møte morgendagens behov er både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten avhengig av å finne nye, mer effektive måter å jobbe på sammen. Til det beste for både pasienter og ansatte.

Digital samhandling ved hjelp av videokommunikasjon er en ny måte å jobbe på. I et pågående prosjekt i samarbeid mellom Sykehuset Innlandet, Søndre Land kommune, Nordre Land kommune og Gran kommune tester vi nå hvordan videokommunikasjon kan benyttes i forbindelse med sårbehandling.

Det er mange faktorer som påvirker kroniske og kompliserte sårs evne til å hele seg, men felles for mange pasienter er at de vil ha behov for både akutte og langvarige helsetjenester, i sykehus, i kommunale institusjoner og i hjemmet. Hyppige kontroller er avgjørende, men også ressurskrevende og kan være en påkjenning for pasienten. Vi spør oss derfor, kan konsultasjoner som i utgangspunktet er tiltenkt gjennomført på sykehuset foregå hjemme hos pasienten med hjemmetjenesten til stede?

Prosjektet har pågått gjennom 2021, og har gitt gode resultater. I foredraget vil vi fortelle om erfaringer fra prosjektet og hvordan vi nå skal jobbe videre med å bredde løsningen og lage en felles modell på tvers av Helseforetak og kommuner.

Pasienterfaring fra sykehus og ny e-teknologi/oppfølgingsforløp gir bedre helse for mindre penger. Eddy G. Torp deler erfaringer fra egne opplevelser med et nytt helsevesen der e-teknologi spiller en større og større rolle i livet. Hvordan påvirker nye pasientforløp ADL, arbeidsliv og egen helse?

Norsk helsearkiv åpnet på Tynset i 2019. Helsearkivregisteret er et sentralt helseregister og er det første av sitt slag i verden. Registeret består av avdøde pasienters journaler fra spesialisthelsetjenesten, og vil etter hvert inneholde millioner av pasientjournaler. Det store antallet pasientjournaler strekker seg over 100 år tilbake i tid og utgjør et stort potensial for forskning innen ulike felt.

Regjeringen trekker fram satsingen på helsedata i Hurdalsplattformen. Verdien av helsedata og etableringen av Helsedataservice og Helseanalyseplattformen blir fremhevet flere steder.

Helsedataprogrammet har siden 2017 jobbet med å etablere en nasjonal infrastruktur for helsedata i et økosystem for helseanalyse.

Målbildet med et økosystem for helseanalyse er effektive og trygge løsninger for analyser og bearbeiding av helsedata. Formålet er enklere, raskere og sikrere tilgang til, og økt bruk av helsedata. Gevinstene og potensialene er store, og arbeidet har vært planlagt i flere trinn.

Direktoratet for e-helse vil i 2022 sammen med Norsk helsenett og andre samarbeidspartnere jobbe med å forbedre og forenkle den ene veien inn for brukere av helsedata.no. Dette vil skje gjennom videreutvikling av helsedata.no og felles søknads skjema, profesjonalisering av Helsedataservice, videre jobbing med metadata og variabelkataloger, utvikling av veileledere for søkere basert på enhetlig tolkning av regelverk og samordning på tvers av registre.

Norge satser på «Felles språk». En sentral del av dette er å ta i bruk Snomed CT i EPJ, og flere registre jobber for å motta Snomed CT ved rapportering. Vi kan få ende-til-ende flyt av informasjon direkte fra den kliniske situasjonen til register, noe som kan gi mer presise data, høyere kvalitet og bedre dekningsgrad. I tillegg gir det ontologiske grunnlaget for Snomed CT nye muligheter for forskning og kvalitetsarbeid.

Hvordan har det medisinske språket utviklet seg?
Hvilke formål lå opprinnelig i pasientjournalen, og hvilke har kommet til?
Hvordan påvirker samfunnsendringer medisinske ord og uttrykk?

Regional data og analyseplattform (RDAP) er en løsning som gir helseforetakene (HF) i Helse sør-øst sikrere og bedre tilgang til sine data fra fagsystemer. Som del av løsningen får HF også tilgang til infrastruktur og verktøy for å dekke analysebehov lokalt på HF. Det leveres også fellesregionale rapporter.

Samling av store datamengder på tvers av fagsystemer åpner for god utnyttelse av data. Samtidig skal det sikres at personvern for både pasienter og ansatte blir ivaretatt.

- Hvordan har RDAP-prosjektet arbeidet med personvern?
- Hvilke problemstillinger har oppstått i dette arbeidet?

Automatisert kontroll av journallogg – hvordan kan vi unngå at kontinuerlig overvåking ikke ender opp som et verktøy til urettmessig overvåking

Digitalisering er nødvendig for at vi skal nå målene i vår felles helse- og omsorgstjeneste. Ved å ta i bruk ny teknologi, kan vi gjøre hverdagen bedre for både pasienter og fagfolk.

Regjeringen er i Hurdals-plattformen tydelig på at digitale løsninger skal understøtte en helhetlig samhandling som sørger for informasjonsflyt mellom helsepersonell og styrke pasienter og innbyggeres mulighet til å ta aktivt del i eget behandlingsopplegg. Regjeringen ønsker å få til en mer stegvis utvikling av digitale løsninger og realisere nytten av investeringene som er gjort i e-helseløsningene.

I Hurdalsplattformen fremmer regjeringen et budskap om å bruke innovative e-helseløsninger og stegvis utvikling og realisering av sammenhengende e-helseløsninger. Pandemien har vist hvilken verdi teknologiske løsninger har for helsepersonell og pasienter, for en enklere hverdag og bedre tjenester.

Teknologiutvikling og arbeidsprosesser må spille sammen for å sikre effektive og gode helse- og omsorgstjenester. Det pågår utvikling på mange områder som viser veien fremover for å gi trygg og god behandling til pasientene.

Digitalisering har en nøkkelrolle i å bidra til økt bærekraft, bedre pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester i helse- og omsorgssektoren.

Derfor må vi øke gjennomføringskraften i digitaliseringen, for å understøtte effektive og sammenhengende helse- og omsorgstjenester.

Tilgang til helsedata – fra helsestatistikk til viruset genomiske profil – har vært sentralt i kampen mot pandemien. Helseteknologi som bygger på data og som også produserer data. Det ligger mange muligheter for bruk av helsedata og produksjon av helseteknologi som kan styrke Norges tradisjoner til fangst og foredling av helsedata til å skape et kunnskapsbasert helsesystem.

Foredraget vil dele noen refleksjoner om muligheter og betenkeligheter rundt digitalisering av helsesystemet – spesielt med tanke på helse i hele samfunnet.

Gjennom perioden med pandemisituasjon har Norsk helsenett levert effektive IKT-løsninger som koronasertifikat og andre raskt og løpende. Løsningene er tatt i bruk på bred front, og svart på opplevde behov både blant helsepersonell og innbyggere. Norsk helsenett er opptatt av å kunne holde tempoet oppe, også etter at vi får en mer normal situasjon.

Johan Ronæs har ledet selskapet de siste par-tre årene, og han skal nå fortelle hvordan de skal greie å opprettholde tempoet, og hvordan de legger til rette for at også private leverandører kan levere sine tjenester for en bedre helsetjeneste.

Kjerne i digital samhandling er å ha tilgang til den viktigste relevante informasjonen når man trenger. Helse- og omsorgssektoren er en sektor med mange aktører med ulikt ansvar – alle er vi der for å hjelpe pasienten best mulig.

Hvordan kan vi lykkes bedre med å sørge for at alle aktører har tilgang til den informasjonen de trenger for å gi pasienten den beste behandlingen? Nøkkelen ligger i smartere teknisk arkitektur som legger bedre til rette for utveksling av informasjon mellom alle systemene som finnes.

En smartere arkitektur gjør også at nye løsninger kan tas frem raskere og i tettere samarbeid med pasienter og helsepersonell. Kort fortalt: «It’s the architecture, stupid!».

Hvordan bygger vi videre på erfaringer fra digitalisering under pandemien inn i arbeidet med et økosystem for eHelse i Oslo?

Felles kommunal journalløsning innebærer en stegvis utvikling av fremtidens journalplattform for helsepersonell i kommunal helse og omsorgstjeneste, der ulike løsninger spiller sammen.

Et aspekt ved en økosystem-basert plattformtilnærming er plattformens nytteffekt: Ved å etablere plattformen og koble til noen aktører, oppstår insentiver for at også andre aktører knytter seg til. Løsningen skal være et samspill av IT-systemer som skal dekke et samlet behov.