Les mer om sporene | Se parallelle spor

Utvid alle foredrag +

  • Dag 1


  • St. Olavs hospital og Trondheim kommune har fra tidlig på 1990-tallet samarbeidet om pasientflyt mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Like vel har det stadig skjedd alvorlige glipp i dialogen som i noen tilfeller har medført dødsfall og ikke minst feilmedisinering og mangelfull oppfølging.

    Mye ble bedre da kjernejournal og e-meldinger kom på plass. Gjennom eget doktorgradsprosjekt hvor jeg systematisk gjennomgikk journaler i sykehuset og i kommunen kom det frem at den skriftlige kommunikasjon var mangelfull og ofte kom sent.

    Visjonen om ett felles journalsystem baserer seg nettopp på at all viktig informasjon om den enkelte pasient skal være tilgjengelig i sanntid for enhver som har tjenstlig behov for det, samt en vesentlig bedring i dialogen med pasienter/pårørende.

    Det vil bli gitt noen få konkrete eksempler som belyser visjonen.
    Dag 1 - Plenum: Helseplattformen

  • Tre måneder etter innføring av Helseplattformen ved St. Olavs hospital fant tilsynsmyndighetene feil og mangler ved flere av de gjennomførte endringene. Vi anser at utfordringer ved informasjonsflyt, legemiddeladministrasjon og med låste pasientjournaler kan true pasientsikkerheten.
    Dag 1 - Plenum: Helseplattformen

  • Endelig har innbyggere i Trondheim fått "en journal"! Det har også stor betydning for medarbeidere og ledere, og den danner grunnlaget for en kunnskapsbasert og moderne helsetjeneste i Midt-Norge.
    Dag 1 - Plenum: Helseplattformen

  • Innføring av Helseplattformen er ikke bare å ta i bruk ett nytt IKT verktøy (dokumentasjonsverktøy), men også et stort endringsprosjekt. Informasjon og forankringsarbeid er en viktig del av innføringsprosjektet.

    6 kommuner tok i bruk Helseplattformen 12.11.2022 som første etter Trondheim kommune. De ansatte har opparbeidet kompetanse på bruk av Helseplattformen. Det videre arbeid for å få en bedre helsetjeneste for våre innbyggere krever en systematisk tilnærming sammen med både Trondheim og sykehusene.

    Det vil bli presentert noen erfaring og status fra kommune så langt.

    Helseplattformen gir oss gode styringsdata som kan brukes som et verktøy i endring i arbeidsprosesser for å forenkle arbeide og skape bedre tjenester.

    HelsaMi er innbyggerens portal og gir innbyggere tilgang til egne helsedata. Å ta i bruk HelsaMi vil være en prioritert oppgave fremover.
    Dag 1 - Plenum: Helseplattformen

  • I perioden 2016-2019 ble det gjennomført en offentlig anbudskonkurranse som resulterte i en avtale med Epic i 2019. I etterkant av dette ble selskapet Helseplattformen AS opprettet med mandat for å innføre den da allerede valgte løsningen i regionen. Som alle slike store prosjekter er det 20% IT og 80% organisasjon.

    Hvorfor sitter vi da nå i 2023 og diskuterer den bakenforliggende teknologien i en løsningen som brukes på mer enn 2.700 sykehus i verden?
    Dag 1 - Plenum: Helseplattformen

  • Etter flere års forberedelser tok St. Olavs hospital i bruk Helseplattformen 12. november, med mål om å oppnå visjonen om "èn innbygger - èn journal". Intensjonen er god, men det er mange hindre på veien.

    Jeg vil ut fra Legeforeningens perspektiv legge fram status for legene ved St. Olavs hospital i perioden etter innføring. Vil vi nå visjonen, og vet vi hva som må til for å nå den?
    Dag 1 - Plenum: Helseplattformen

  • Vi har forberedt oss på å få Helseplattformen i flere år. Hvordan gikk innføringen for sykepleiertjenesten? Er det bare vondt? Eller er det noe positivt å hente ut i fra det også?
    Dag 1 - Plenum: Helseplattformen

  • Øya Legesenter var det første legesenteret som fikk Helseplattformen, og så langt det eneste da den videre innføringen blant fastlegene ble stoppet. Det ble en brutal start for oss der feil og kompliserte arbeidsprosesser gjorde at vi ikke klarte å ivareta alle pasientene.

    Jeg vil reflektere litt over hva som gjør Helseplattformen vanskelig å bruke for fastleger, og hva som trengs om dette skal bli en løsning fastleger vil bruke i fremtiden.
    Dag 1 - Plenum: Helseplattformen

  • Trondheim kommune innførte helseplattformen 07.05.22.

    Som sykepleier i kommunehelsetjenesten ønsker jeg å fortelle litt om hvordan har helseplattformen forbedret tjenester og jobbhverdag og hva som fortsatt skaper utfordringer.

    Hvordan ser vi for oss tiden fremover med helseplattformen som verktøy?
    Dag 1 - Plenum: Helseplattformen

  • Når vi skal utvikle digitale løsninger, som både skal fungere for pasienter og behandlere, er det mange avhengigheter som må holdes for øye. Vi må sikre at innholdet er detaljert nok til å skape verdi for hver brukergruppe og samtidig er så enkelt, at det holdes oppdatert i en travel hverdag.

    Stine Silke Allermand skal fortelle om, hvordan Norsk helsenett og Helsedirektoratet igjennom de siste årene har jobbet med å involvere pasientene i utformingen av digitale behandlingsplaner, og hva de har erfart skaper eierskap til egen helse.
    Dag 1 - Spor 1: Egne helsedata

  • Nyttige og imponerende funksjoner i elektronisk pasientjournaler er nesten alltid avhengig av strukturerte data. Men hvem skal eventuelt strukturere dataene, og hva skal til for å få det til i en travel hverdag?

    Foredragsholderen trekker frem nye og gamle eksempler på at dette ikke er lett, og forsøker å formulere noen råd ut fra disse erfaringene. Samtidig står vi i en brytningstid, hvor ny teknologi kan snu opp ned på hva vi trodde var mulig. Hvor går veien videre?
    Dag 1 - Spor 2: Strukturerte data

  • Presentasjon av metodikk, samarbeid og resultater etter tre år med digital hjemmeoppfølging i Larvik kommune.
    Dag 1 - Spor 1: Egne helsedata

  • Bruk av koder i journal er kjent for de fleste leger og sykepleiere, og mange har kjent på frustrasjon over å lete etter en ICD-10-kode som passer til sykdommen hos pasienten. Men hva betyr egentlig bruk av kodeverk og terminologi i en strukturert journal for helsepersonell?

    Foredraget gir en oversikt over arbeidet med kodeverk og terminologi, og tanker om bruk av fritekst og struktur.
    Dag 1 - Spor 2: Strukturerte data

  • Innbyggere/pasienter som har digital hjemmeoppfølging (DHO) og tilgang på sine målinger: hvilken betydning har målingene for de?

    DHO er en tjeneste som tilbys til kroniske syke. De får utlevert utstyr som består av nettbrett og måleutstyr og kan måle puls, blodtrykk, blodsukker, temperatur og vekt. Brukerne får opplæring i bruk av teknologien og utfører selv målinger og svarer på spørsmål om sin egen helse. På nettbrettet kan de se kurver av sine målinger og se når det kommer en forverring. Et oppfølgingssenter følger opp brukerne og hjelper dem til å fange opp forverringer og gir dem støtte til å ta gode valg for sin helse.

    Disse måledataene gir brukerne mer informasjon om deres helse, men hvilken betydning har måledataene for innbyggeren, og hva blir de brukt til?
    Dag 1 - Spor 1: Egne helsedata

  • Helseplattformen har vært i drift og aktiv i bruk siden mai 2022. Vi ser på foreløpige erfaringer og analyser sett ut fra sentrale mål som at Helseplattformen skal gi tilgang til et bedre og bredere datagrunnlag, bygge på at data registreres én gang i systemet og deretter gjenbrukes, bygge på nasjonale kodeverk, informasjonsstandarder og terminologier, inklusive det som vil utvikles igjennom arbeidet med «Én innbygger – én journal.
    Dag 1 - Spor 2: Strukturerte data

  • Ved å bruke veiledende planer og standardisert språk i dokumentasjon av sykepleie kan vi oppnå flere ting.

    Foredraget vil løfte fram hvordan dette bidrar til å gi sykepleierne prosess- og beslutningsstøtte i dokumentasjonsarbeidet, og hvordan vi kan synliggjøre sykepleiens bidrag til pasientens resultat.
    Dag 1 - Spor 2: Strukturerte data

  • Evnen til å levere bærekraftige helsetjenester i fremtiden avhenger av om pasientene våre kan ta større eierskap til egen helse, oppnå større grad av Self-Care og sikre at data kan brukes som grunnlag for optimering av tjenestene våre i primærhelsesektoren.

    Fremtidens helsearena er hjemmet. Våre pasienter kommer til å kunne monitorere det meste hjemmefra, de vil få enkel tilgang til laboratorie prøver og kommer å generere massive mengder helsedata.

    Utfordringen blir ikke å få data, men å forstå dataene i rette sammenheng, forstå normalitet og sikre at vi ikke overbehandler. Det er allmennmedisin.
    Dag 1 - Spor 1: Egne helsedata

  • Rollen som pasient var helt ukjent territorium for meg, når jeg fikk en alvorlig diagnose. Brystkreft rammer 1 av 10 kvinner i løpet av livet og det er mye nytt å forholde seg til. Mengden av informasjon og oppgaver er omfattende og jeg har hatt glede av å benytte en digital løsning for å samle og samordne informasjon samt egne notater.
    Dag 1 - Spor 1: Egne helsedata

  • Et tilbakeblikk fra en hverdag som fastlege. Hvordan balansere nytte av fritekst og struktur som understøtter både omsorgsfull helsehjelp og god samhandling
    Dag 1 - Spor 2: Strukturerte data

  • De seneste årenes fremgang i kunstig intelligens-forskningen burde ha åpnet opp for fantastiske nye helsetjenester, men allikevel kommer sjeldent kunstig intelligens-forskningen inn i helsetjenestene. Kanskje den største utfordringen er forskeres manglende tilgang til nok helsedata for å mate de datasultne algoritmene. Morten

    Goodwin skal fortelle om utfordringene som begrenser klinisk bruk av dagens kunstig intelligens-algoritmer, og samtidig vise frem den vidunderlige veien med alle mulighetene med kunstig intelligens-støttet helse.

    Han vil bygge foredraget rundt case-studier fra sin egen AI-forskning, blant annet innen bildebehandling og språkanalyse, fra analyse av prostata til støtte for aldersdemente, fra beslutningstøtte av helsejournaler til delautomatisert psykologi. Og han skal røpe hemmeligheten med å få til pålitelig kunstig intelligens i helsevesenet. Spoiler: Det er data.
    Dag 1 - Spor 1: Egne helsedata

  • Etter konferanseslutt torsdag 23. mars treffes vi på «Røverstaden» i Munkedamsveien 15, som er like ved siden av Vika Kino hvor vi kan fortsette å de gode diskusjonene. Inkludert i billetten i tillegg inngang er to drikkeenheter og pizzabuffé med kanapeer, antipasti og dessert . Husk egen påmelding og betaling for det sosiale. Du kan bestille samtidig med påmelding. Pris: kr. 560 eks. mva (kr. 700 ink. mva)
    Dag 1 - Spor 1: Egne helsedata
    Dag 1 - Spor 2: Strukturerte data

  • Dag 2


  • Video, tekst og telefon (e-konsultasjoner) med fastlegen går i taket. Terskelen for kontakt - synker den? Er det riktig prioritering av innsatsen å gjøre "døren høy og porten vid" ? Hvordan får vi mest nytte ut av nye kontaktformer, med så få bivirkninger som mulig ?
    Dag 2 - Spor 3: Pasientens selvbetjening

  • Mulighetene, nytten og regelverket for digitalisering av legemiddelfeltet er i rask utvikling. Hva er Norges rolle og hvordan kan vi ivareta pasientsikkerheten og den enkeltes personvern i denne utviklingen?
    Dag 2 - Spor 4: Digitale legemidler

  • Hva syns pasientene om å bruke tekstbaserte e-konsultasjoner? Når bruker de det, hvorfor bruker de det og hva forventer de å få ut av å sende en tekstbaserte e-konsultasjon til fastlegen?

    I innlegget presenteres funn og foreløpige funn fra forskning om e-konsultasjoner ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
    Dag 2 - Spor 3: Pasientens selvbetjening

  • I dette foredraget tar vi et dypdykk i definisjonen av medisinsk utstyr og når programvare faller innenfor denne definisjonen. Det blir også en overordnet gjennomgang av hvilke krav som stilles til medisinsk utstyr og til produsentene.
    Dag 2 - Spor 4: Digitale legemidler

  • Vi deler erfaringer fra et kunstig intelligens prosjekt. Der vi er på vei fra ide til produksjon av et klinisk beslutningsstøtteverktøy.

    Formålet med prosjektet er å utvikle en algoritme som predikere hjertesvikt utfra EKG, teste dette i et klinisk forsknings og sette algoritmen i produksjon.
    Dag 2 - Spor 4: Digitale legemidler

  • Kan spesialisthelsetjenesten tilby behandling med mer fleksibilitet og samtidig forvalte tilgjengelige ressurser bedre. I prosjektet; "brukerstyrt poliklinikk til pasienter med diabetes type 1", har vi implementert en digital løsning der pasientens helsetilstand måles og formidles slik at tilbud om behandling tilpasses utvikling og behov.

    Pasientene oppfordres til å ta mer ansvar for egen helse og initiativ til å be om hjelp når de trenger det. På den måten kan vi prioritere tiden vår bedre, til beste for pasienten. Er vi nærmere en retning av mer brukerstyrt poliklinikk?
    Dag 2 - Spor 3: Pasientens selvbetjening

  • Digital hjemmeoppfølging (DHO) er en form for velferdsteknologi som innebærer at pasienter følges opp av helse- og omsorgstjenesten i sine hjem. Pasientene utfører avtalte målinger eller svarer på spørsmål om sin helsetilstand via et nettbrett. Måleresultatene overføres til en oppfølgingstjeneste, som tar kontakt dersom målingene ligger utenfor pasientens egne normalverdier.

    På oppdrag for Helsedirektoratet har Universitetet i Oslo, Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin evaluert en treårig randomisert kontrollert utprøving av DHO. Et tydelig funn i evalueringen er at digital hjemmeoppfølging bidrar til økt trygghet for brukerne og deres pårørende. DHO har også en positiv innvirkning på brukernes helse og livskvalitet, og 12 måneder etter inklusjon var dødeligheten lavere i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen.
    Dag 2 - Spor 3: Pasientens selvbetjening

  • Atrieflimmer er en svært vanlig hjerterytmeforstyrrelse. Atrieflimmer gir ikke alltid symptomer og mange har tilstanden uten å vite om det. Uoppdaget og ubehandlet atrieflimmer kan medføre alvorlige komplikasjoner som hjerneslag og hjertesvikt.

    Screening for atrieflimmer er derfor anbefalt for alle med økt risiko, men gjennomføres i liten grad bl.a. grunnet lite egnet verktøy. Med utgangspunkt fra Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder er hjertesensoren ECG247 (ecg247.com) utviklet for selv-screening.

    Sørlandet sykehus har i samarbeid med Universitetet i Oslo gjennomført en hel-digital studie med >2000 deltakere fra hele landet (afstudien.no). Studien viste at selv-screening for atrieflimmer er mulig. Forekomsten av ikke-erkjent atrieflimmer var også høyere enn forventet.
    Dag 2 - Spor 4: Digitale legemidler

  • I dagens samfunn er vi storforbrukere av digitale tjenester. For mange av oss er måten innholdet blir presentert og produsert viktig. Vi ønsker brukervennlige tjenester som tar hensyn til våre egne ressurser til å benytte tjenesten og informasjonen vi får.

    Dette behovet blir ikke alltid dekt i digitale helsetjenester. Helse Bergen har derfor opprettet et nytt innholdsteam som har fokus på selve innholdet i et digital behandlingsforløp. Målet er at dette teamet skal skape brukervennlig og brukertilpasset innhold samtidig som de kliniske miljøene får opprettholdt behovet for å gi pasienten og brukeren trygt og kvalitetssikret faginnhold.
    Dag 2 - Spor 4: Digitale legemidler

  • Trenger kommunene et kunnskapsgrunnlag før man innfører kostbar helseteknologi? Hvordan kan kommunene navigere mellom optimisme og realisme for kostnader og effekter?

    Forskere fra FHI presenterer en metodikk basert på erfaringer med mini-metodevurderinger i spesialisthelsetjenesten og fra et samarbeidsprosjekt med kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Eksempel på prosjekter er digital samkonsultasjon i Sogndal kommune og digital hjemmeoppfølging i Stad kommune.
    Dag 2 - Spor 3: Pasientens selvbetjening

  • Det er stor entusiasme og mye prestisje knyttet til Digital hjemmeoppfølging (DHO).

    Men hva risikerer vi, og hva mister vi dersom dette breddes ut i større grad enn i dag?

    Fastlege Øyvind Stople Sivertsen deler den nyeste forskningen om temaet og supplerer med et par personlige erfaringer.

    Dag 2 - Spor 3: Pasientens selvbetjening

  • Hvordan kan vi sikre at digitale hjelpemidler og velferdsteknologi blir et nyttig bidrag til pasientbehandlingen i helsetjenesten?

    Markedet åpnes for selvdiagnostiseringene utsyr og digitalt utstyr som kan kjøpes på nett, på apotek eller benyttes på fastlegekontoret og i sykehus.

    Lege og lagleder for metodevarslingslaget ved FHI presenterer eksempler og muligheter for å skaffe pasienter og fastleger erfaring med utstyr og undersøke sikkerhet, nytte og effekt ved innkjøp av velferdsteknologi og digitalt medisinsk utstyr. Dette er utstyr som kan benyttes av behandlere i helsetjenesten, i samhandling mellom pasienter og helsetjenesten, og i samhandling mellom sykehus og fastleger.
    Dag 2 - Spor 4: Digitale legemidler

  • Les Nasjonal e-helsestrategi
    Dag 2 - Plenum: Strategiske initiativer

  • Sammen om helhetlige, trygge og nyskapende tjenester som fremmer helse og mestring er visjonen i den nye nasjonale e-helse strategien for helse -og omsorgsektoren. Strategien setter en tydelig retning og er tatt frem sammen med alle aktørene i helsesektoren, forskningsmiljø og næringsliv.

    Strategien skal være dynamisk ved å sikre samspill mellom langsiktig retning og endringer i behov. Økt utnyttelse av teknologi vil være med på å øke kvaliteten på helsehjelpen, styrke pasientsikkerheten samt bidra til en bærekraftig helse og omsorgstjeneste. Gjennom å skape handlingsrom og tilstrekkelig kapasitet for innovasjon vil vi i enda større grad kunne ta i bruk teknologiske muligheter og yte helse- og omsorgstjenester på nye måter.
    Dag 2 - Plenum: Strategiske initiativer

  • Digital samhandling skal sikre at informasjon kan følge pasienten på tvers av aktører og forvaltningsnivåer. Flere samhandlingstjenester er i ferd med å bli etablert. Disse skal bidra til å levere på mål 4 i den nye, nasjonale e-helsestrategien: Tilgjengelig informasjon og styrket samhandling.

    Bedre informasjonsflyt på tvers av helsetjenesten vil bidra bedre behandling av pasienter, og gjøre det enklere og tryggere for innbyggere og helsepersonell. Kort sagt: Et enklere Helse-Norge.

    Arbeidet med digital samhandling er planlagt i flere steg. I 2023 handler dette om utvikling og utprøving av pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar dokumentdeling via kjernejournal og datadeling knyttet til digital hjemmeoppfølging. Gjennom disse samhandlingstjenestene vil vi ta store steg mot målet om at informasjon skal følge pasienten. Lucie vil snakke om hvor langt vi har kommet, hva som skal til for å få opp tempoet og hvordan vi skal sikre at informasjonen deles på en trygg og sikker måte.
    Dag 2 - Plenum: Strategiske initiativer

  • Pandemi-digitaliseringsprogrammet TISK-IKT lagde sammenhengende, digitale løsninger - svært raskt - slik at innbyggere, helsepersonell og myndigheter kunne håndtere pandemien. Dyktige fagfolk fra 10 virksomheter - ledet av Helsedirektoratet - klarte jobben sammen.

    Hvordan var det mulig å lage så mye - på så kort tid? I et offentlig digitaliseringsprogram? Og hvilke prosjektgrep kan kopieres til "fredstid"?
    Dag 2 - Plenum: Strategiske initiativer

  • Vellykkede e-helseløsninger forutsetter et god offentlig-privat samarbeid. Det er viktig at dette institusjonaliseres, med klare roller i et digitalt økosystem. Her bør de stabile elementene som plattformer og samhandlingsløsninger være offentlige, mens brukertjenester utvikles best i samarbeid mellom private selskaper og klinikere. Forskningen kan vise hvordan slike økosystemer utvikles.
    Dag 2 - Plenum: Strategiske initiativer

  • Innledning:
    * Nils Kristian Klev, leder av Allmennlegeforeningen, Visepresident i Legeforeningen
    * Stein Olav Skrøvseth, Centre Director at Norwegian Centre for E-health Research
    * Kai Øivind Brenden, nestleder, Norsk Sykepleierforbund
    Dag 2 - Plenum: Strategiske initiativer

  • Deltakere:
    * Innledere og foredragsholdere fra plenum dag 2. Paneldebatten vil bli fasilitert av Jon Tysdal og Kjell Arne Grøtting fra dataforeningen.
    Dag 2 - Plenum: Strategiske initiativer

Helseplattformen – erfaringer og veien videre

Plenum - Dag 1

Innledningsvis på konferansen setter vi i plenum søkelys på Helseplattformen, som innebærer et paradigmeskifte samhandlingsmessig og er i en spennende fase med tidlig bruk. Helseplattformen er det største ehelse prosjektet som pågår i Norge nå og har interesse og konsekvenser langt utover Midt Norge. Arbeidet har levert løsninger som er i bruk både på sykehus og kommune, men har også fått kritikk fra flere brukermiljøer for feilsituasjoner, manglende oversikt og tungvinte arbeidsprosesser.

Hvordan dette blir håndtert videre blir spennende å høre. Vi får oppdatert status både fra ledelse og sluttbrukere og får helseplattformens vurdering av hva som skal gjøres for å komme videre raskest og best mulig. Og hvordan denne gjennomføringen kan samordnes med tiltak som nasjonale komponenter og felles kommunal journal.


Hvordan involvere pasienten med bruk av egne helsedata?

Spor 1 - Dag 1

Nye løsninger som gir tilgang til egne helsedata og behandlingsplaner skal bedre pasientens evne til å gjøre gode valg, øke medbestemmelse, mestring og medvirke til økt bærekraft. På hvilken måte har nye løsninger ført til de endringer vi ønsker? Hvor står vi og hvilken effekt kan vi vise til?


Hvordan kan data struktureres og standardiseres, og hva vinner vi ved det?

Spor 2 - Dag 1

Det pågår mye arbeid rundt «felles språk» og terminologi og det snakkes mye om OpenEHR, FHIR, SMART on FHIR og SNOMED-CT. Samtidig er det også klare indikasjoner på at gevinstene ved bruk av dette kommer etter lengre tids bruk og at sluttbrukerne som en start opplever merarbeid. Med utgangspunkt i en forståelig forklaring av disse temaer vil vi se nærmere på praktisk anvendelse og hva en klok bruk kan være. Det er bruksmessig både fordeler og ulemper med standardisering og struktur – hvor kan listen legges? Vi ser også på mulige resultater av struktur og nye måter å få informasjon ut av struktur.


Er pasientens selvbetjening på ville veier?

Spor 3 - Dag 2

eKonsultasjon har vokst til nye høyder og blir ikke alltid brukt som forventet. Helsetjenester er en type tjeneste der tilbud og behov påvirkes gjensidig. Enklere tilgang kan bety overforbruk, uten noen egentlig helsegevinst. Enklere tilgang kan også bety at pasienten og pårørende er med på beslutninger om egen helse. Hva er veien videre for å realisere pasientens helsetjeneste, digital hjemmeoppfølging og hjemmesykehus?


Digitale legemidler kommer – Er vi klare?

Spor 4 - Dag 2

Programvare og sensorer har vært anvendt i helsesystemer lenge. Disse gir nye muligheter for å individualisere og optimalisere behandling. Hva blir de praktiske konsekvenser for pasienter, helsepersonell og -institusjoner når behandling styres av apper og sensorer? Hvordan finner vi og tar i bruk de løsningene som faktisk gir en tilleggsverdi? Har vi kompetansen, regelverket, organiseringen og finansieringsordninger på plass til å ta nye løsninger i bruk?

Vi skal se på ulike sider ved data-drevne helseteknologi produkter på tvers av tjenestespekteret; forebygging, behandling og rehabilitering og faser; design, uttesting, kommersialisering og tilsyn; godkjenning, sertifisering og forordning og bruk på institusjonene og i hjemmet.


Strategiske initiativer – hva skal vi med det?

Plenum - Dag 2

Nasjonal e-helsestrategi 2023 – 2030 ble lansert 12. januar i år. Følgende visjon ligger til grunn for strategien: «Sammen om helhetlige, trygge og nyskapende tjenester som fremmer helse og mestring». Neppe særlig kontroversielt. Vi retter søkelyset mot hvilken rolle et slikt strategidokument kan ha for utviklingen resten av det tiåret vi er inne i. Hva skal til for at et slikt strategidokument skal få en reell innflytelse på utviklingen? Er det rom for helseindustriens aktiviteter og ambisjoner i de nasjonale initiativer.

I avslutningsplenum vil sentrale aktører kommentere e-helse strategien fra sine ståsteder. Sentrale ressurser fra legeforeningen, sykepleierforbundet og Nasjonalt senter for e-helseforskning vil delta i en avsluttende plenumsdebatt rundt temaet:  Hvilken betydning kan et slikt strategidokument ha for utviklingen resten av det tiåret vi er inne i?