eHelsekonferansen har siden starten i 2013 blitt en stadig viktigere møteplass for fagfolk innen helse og teknologi, hvor de kan dele erfaringer, drøfte ideer, strategier og løsninger for digitalisering av Norges helse- og omsorgstjenester. Konferansen danner et nøytralt og tverrfaglig forum for helsepersonell, teknologiutviklere, designere, ledere og de som utformer og iverksetter politikken.
eHelse 2022 arrangeres av ildsjeler fra Dataforeningens faggruppe Helse og IKT i samarbeid med Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for e-helse, Den Norske Legeforening og NorHIT.
Pandemien krevde raske løsninger og nye arbeidsformer. Det ble tatt grep og funnet nye og kreative modeller, men også tilført ekstra midler. Samtidig ble det også gjort en formidabel innsats av mange aktører for å sy sammen og levere nye løsninger på kort tid. Hva ble gjort riktig her og hva kan vi lære av det som fungerte? Går det nå mot lysere tider innen e-helse?
Folkehelse handler om hvordan helse fordeler seg i et avgrenset område, og handler om mer enn én innbyggers helsetilstand, men inkluderer også økonomiske, psykiske, fysiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden.
Innsamling av våre data skjer kontinuerlig, og i disse ligger (kanskje) et uforløst potensiale i hvordan data kan muliggjøre bedringer i folkehelsen. I dette sporet ønsker vi å trekke frem hvordan teknologien hjalp oss under pandemien, stille kritiske spørsmål rundt teknologi og folkehelse, og forhåpentligvis åpne opp nye tankebaner hos publikum. Er dette starten på en kjærlighetshistorie, eller beveger vi oss mot et inngripende overvåkningssamfunn?
Å samhandle godt krever gode strukturer, støttefunksjoner og standardisering – og tekniske løsninger. Hvordan kan man designe og etablere samhandling som raskt gir effekt og kan bygges ut underveis? Å utvikle parallelle løsninger og gjenbruke krever god koordinering og dialog. Vi lytter på aktører som jobber med utfordringen og kan dele sin beste praksis så langt.
Vi står midt i den digitale transformasjonen som utfordrer våre tradisjonelle roller og tjenester. Veien blir til mens man går sies det. Men hvor er vi nå? og hvor er vi på vei?
Pasienter går fra å være passive tjenestemottakere til opplyste og aktive deltakere. I utvikling av fremtidens løsninger og tjenester må helsepersonell, pasient og pårørende settes langt bedre i stand til å samhandle i ulike pasientforløp. Hva kan pasienten bidra med selv? Hvor langt har vi kommet med utvikling av nye tjenester? Her deles erfaringer fra ulike prosjekter knyttet til hjemmeoppfølging, hjemmebehandling, avstandsoppfølging og nyskapende pasientforløp.
Sekundærbruk av helsedata og forskningsdata. Det er en målsetting å forenkle tilgangen til helsedata, og legge til rette for analyser på tvers av ulike datakilder. Det er i dag er det tidkrevende å få tilgang til helsedata i forskningsarbeid, med mindre du skal forske innen det helseforetaket der du jobber.
• Hva er utfordringene med å få enklere tilgang til helsedata?
• Hvilke gevinster er det som står på spill?