Program

  • 11. mars #1 - Samhandling og informasjonsutveksling – med pasienten i sentrum


  • Helsedataprogrammet etablerer Helseanalyseplattformen og andre løsninger som skal forenkle tilgangen og legge til rette for enklere sammenstilling og analyse på tvers av helseregistre og andre kilder til helsedata. Løsningene skal komme både forskning, myndigheter og næringsliv til gode, med personvernet godt ivaretatt.

  • Helsearkivregisteret er et nytt, nasjonalt helseregister for ny kunnskap og bedre folkehelse. Registeret er et viktig supplement til øvrige datakilder på Helseanalyseplattformen.

  • Et foredrag med utgangspunkt i pasientreisen med PLL med visualisering: fra fastlege- akuttmottak- sykehus- helsehus- hjemmesykepleie- og tilbake til fastlege.

  • I den nye digitaliseringsstrategien til regjeringen og KS er målet om sammenhengende tjenester for innbyggerne på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer fremhevet. Strategien trekker frem Digi-prosjektene som gode eksempler hvor dette har lykkes. DigiHelsestasjon er et slikt samarbeidsprosjekt hvor Oslo kommune, Bergen kommune, Stavanger kommune, Haugesund kommune, KS, Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og EPJ-leverandørene arbeider for å lage gode sammenhengende tjenester for brukerne av helsestasjons- og skolehelsetjenester, samt helsestasjon for ungdom.

  • God samhandling i helsesektoren er avgjørende for å sikre god pasientbehandling. Helseopplysninger må kunne dokumenteres, formidles, forstås og brukes på en entydig måte av alle involverte parter. For å få til dette trenger vi økt semantisk samhandlingsevne. I Direktoratet for e-helse jobbes det med å etablere et felles digitalt helsespråk som skal kunne brukes og forstås i alle e-helseløsninger. I dette foredraget vil Alfhild Stokke presentere hva satsningen Felles språk innebærer, hvilke fordeler og utfordringer dette byr på samt hvordan Felles språk skal implementeres i Norge
    #1 - spor 1

  • Norske fastleger har nå flere års erfaring med e-konsultasjon i mange former; video, telefon, digital dialogmelding (lege-pasient og lege-lege og pleie- og omsorg) og mer. Hva slags type konsultasjoner egner de forskjellige formene seg for? Ser vi tendenser til overforbruk og skjevfordeling av helsetjenester med enklere digital tilgang? Hva bør vi ha i fremtiden, og er det noen barrierer for innovasjon?

  • Å dele informasjon skal gi mestringsfølelse for pasienten og føre til mindre arbeid for helsepersonell. Ordet «bruker» kan forstås ulikt av en IT-person, en helsemedarbeider og en innbygger. Det kan være utfordrende å forene disse kulturene, men arbeidet vil gi resultater! Deling av informasjon står sentralt i Helseplattformen, et av Norges største IT-prosjekter.

  • Mye av helseinformasjonen er digitalisert og utveksles mellom personer som samarbeider om å yte helsehjelp. Pasienten er alltid i sentrum – i festtalene. I realiteten er pasienten kun en passiv observatør av egen helseinformasjon. Hva om man gir pasienten en digital kopi, ikke bare for egen lesning, men for eget bruk? Det er fokuset i innovasjonsprosjektet CAPABLE.

  • 11. mars #2 - Helseangst eller dataangst i sentrum


  • Helsedataprogrammet etablerer Helseanalyseplattformen og andre løsninger som skal forenkle tilgangen og legge til rette for enklere sammenstilling og analyse på tvers av helseregistre og andre kilder til helsedata. Løsningene skal komme både forskning, myndigheter og næringsliv til gode, med personvernet godt ivaretatt.

  • Helsearkivregisteret er et nytt, nasjonalt helseregister for ny kunnskap og bedre folkehelse. Registeret er et viktig supplement til øvrige datakilder på Helseanalyseplattformen.

  • How some menstruation apps are sharing your most sensitive data with Facebook and others

  • Helsedata pekes stadig oftere på som vårt forskningsgull og hvor det ligger et stort uforløst potensiale for mer grensesprengende forskning og økt innovasjonsevne. Men hva kan man forske på ved bruk av helsedata? Og hvordan ser mulighetsrommet ut for norske helsedata i dag og i fremtiden? Og hvilke begrensninger møter forskerne i dagens infrastruktur?

  • Forstår vi fullt ut hva som samles inn av informasjon og hva den brukes til? Forstår vi hva som egentlig står på spill, hva som kan ramme oss? Roar gir et overblikk over digitale trusler og risiko som gjelder helsesektoren like mye som resten av samfunnet

  • Mer info kommer

  • I en hyperdigitalisert verden, der salg er vanskelig å skille fra det personlige, hvor viktig er fastlegen? Den evidensbaserte medisinen er vanskelig å forstå, og presses av myter og enkeltfortellinger om tiltak vi kan gjøre for å bedre helsen. Har vi tilstrekkelig kildekritikk til å skille mellom trygg kunnskap og farlige råd? Hva er vanskeligheten for de som jobber kunnskapsbasert å vurdere alle data om pasienten? Kan vi ta skade av å ikke spørre fagfolk? Kan vi ta skade av å ikke vite, eller av å vite for mye.

  • Det gjelder i dag som vilkår for helsehjelp at dokumentasjon om deg blir nedtegnet i journal. Vi spør om et vilkår for helsehjelp i fremtiden også vil være at du deler dine helsedata.

  • 12. mars #3 - Mens vi fortsatt venter på de brukervennlige løsningene


  • Usability – defined as the extent to which technology can be used efficiently, effectively and satisfactorily – associates with patient safety and quality of care. In addition, usability contributes substantially to clinicians’ satisfaction on their electronic health record (EHR) systems. EHRs are complex information systems by nature, which makes their design and evaluation challenging. Various end-user groups such as physicians, nurses, and increasingly patients as well, all have diverse needs and requirements relating to EHR functionality and usability. In Finland EHRs are widely used both in public and private healthcare sectors. National usability-focused surveys have been developed and used since 2010 to monitor and support the development of the systems. Based on the results, there are differences between the EHR brands, however, the experiences of both main user groups, physicians and nurses, show dissatisfaction and emphasize the need for end-user participation in EHR development.

  • Hvordan sikrer man en levende og brukerstyrt regional forvaltning som krever dyp kunnskap om både teknologi og fag? Det meldes inn over 1000 endringsønsker i året for MetaVision. Med 35 000 brukere må man behandle og levere endringer raskt, slik at brukerne kan fokusere på korrekt behandling av pasientene. Dette er utfordringen for fagforvaltningen i Helse Sør-Øst.

  • Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er blant annet: Å innføre en journal for pasienten som er felles for alle helseinstanser, jamfør flere stortingsmeldinger. Dette vil kreve standardisering av begreper og pasientforløp (2). Det forefinnes lite forskning på Epic® der både kommunen og sykehus er deltagende samtidig i implementeringsprosessen. Helseplattformen i Midt Norge skal implementere felles journal for kommunen og sykehus der Epic er leverandøren. De såkalte fagekspertene som utgjør helsearbeidere, skal selv være med på utviklingsprosessen av journalen. Denne studien innbefatter observasjon og intervjuer høsten 2019 av hvordan helsearbeidere utviklet innholdet i journalen. Studien vil innbefatte standardisering på både individnivå og systemnivå.

  • Tilnærmet alle IKT-prosjekter i helsesektoren har som mål å bidra til økt kvalitet og/eller mer effektive arbeidsprosesser. Men hvordan oppleves arbeidshverdagen for sykehusleger? Tall og erfaringer fra Helse Bergen

  • Mange eHelseløsninger blir ikke benyttet som planlagt og mange slutter å bruke løsningene etter en stund. For å unngå dette er det viktig å ha med sluttbrukerne i design- og utviklingsprosessen. Foredraget vil presentere metoder for og erfaringer med involvering av brukere (pasienter & helsepersonell) ved utvikling av mestringsstøtte- og kommunikasjonsløsninger for mennesker med langvarig sykdom

  • Helseplattformen i Midt-Norge har kommet langt med å virkeliggjøre visjonen «En innbygger – en journal». En ny beslutningsstruktur sikrer at fagpersonell er godt representert i arbeidet med å skreddersy løsningen slik at den passer for vårt helsevesen. Denne strukturen skal beholdes også etter at løsningen er tatt i bruk. Hva kan resten av Norge lære av erfaringene fra Midt-Norge?

  • Brukererfaringer fra Helse Nord og Helse Sør-Øst

  • Adm dir Karl Vestli forteller om veikartet, og hvordan Direktoratet jobber med prosjektene og programmene som skal bidra til realisering av EIEJ, og ikke minst hvordan vi sørger for nytte og gevinster underveis.

  • 12. mars #4 - Gir digitalisering bedre FolkEhelse?


  • Stordata, kunstig intelligens, nye helseapper og smartklokker som viser mye mer om helsen vår – vil ny teknologi og innsikt bidra til bedre folkehelse?

  • Mer enn halvparten av oss bruker en eller flere av de over 300 000 helseappene som er tilgjengelige i dag. For forbruker/pasient er dette markedet en uoversiktlig jungel, og det er vanskelig å vite hva som er trygt og hva som virker og hva som løser akkurat ditt problem. Men hvordan griper vi dette best an? Skal vi ha en katalog med offentlige apper vi gjør tilgjengelige for folk? Eller skal vi etablere en godkjenningsordning hvor vi kvalitetsvurderer alle nye apper og annen forbrukerteknologi? Eller begge deler? Eller noe helt annet?

  • Psykiske helseplager medfører lidelse for de som rammes og store kostnader for samfunnet. Vi klarer ikke å hjelpe alle som trenger det og for mange er ikke hjelpen de får tilstrekkelig. Kan digitalisering løse disse utfordringene?

  • Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å gjøre sitt inntog i de fleste samfunnsområder, og utviklingen er akselererende. Hva skal egentlig til for at KI tas i bruk i helsevesenet? For å sikre en hensiktsmessig implementering av KI i norsk helsevesen, er det viktig å belyse flere forhold; Hvordan kan KI bidra til å gi mer helse for flere? Kan KI være nyttig innen diagnostikk og behandling for folk flest? Kan det utvikles ny KI-teknologi basert på norske helsedata? Ishita Barua vil snakke om dette og gi oss et innblikk i hvor nærme helsevesenet er en slik realitet.

  • Helseplattformen i Midt-Norge har kommet langt med å virkeliggjøre visjonen «En innbygger – en journal». En ny beslutningsstruktur sikrer at fagpersonell er godt representert i arbeidet med å skreddersy løsningen slik at den passer for vårt helsevesen. Denne strukturen skal beholdes også etter at løsningen er tatt i bruk. Hva kan resten av Norge lære av erfaringene fra Midt-Norge?

  • Brukererfaringer fra Helse Nord og Helse Sør-Øst

  • Adm dir Karl Vestli forteller om veikartet, og hvordan Direktoratet jobber med prosjektene og programmene som skal bidra til realisering av EIEJ, og ikke minst hvordan vi sørger for nytte og gevinster underveis.