Program 2018

08:30-09:00  Registrering og kaffe
09:00-09:10  Velkommen
 

GDPR to måneder senere – hvor er vi nå?
v/Bjørn Erik Thon, Direktør i Datatilsynet

Nytt regelverk gir nye arbeidsoppgaver, ikke bare for virksomhetene, men også for Datatilsynet. Det nye personvernregelverket inneholder nye plikter for virksomhetene, blant annet forhåndsdrøftelser og utvidet plikt til å melde avvik. Er det kommet inn mange henvendelser til Datatilsynet av denne typen, og hvordan er de behandlet? Det fremheves som særlig viktig at virksomhetene utarbeider bransjenormer, og forordningen slår fast at Datatilsynet skal jobbe for at slike normer blir etablert. Hvordan anbefaler Datatilsynet at normarbeidet legges opp? Hva kreves av en bransjenorm, og har det kommet inn mange normer for godkjennelse av tilsynet? Forordningen gir også forbrukerne nye rettigheter, blant annet retten til å motsette seg profilering og retten til dataportabilitet. Hvordan er disse sakene behandlet?

10:00-10:15  Kaffepause
GDPR og avtalebehov i en stor etat.
Skatteetatens behov for nye/endrede avtaler grunnet GDPR generelt, og databehandleravtaler spesielt

v/Kristin Lyng, seniorrådgiver i Skatteetaten
og Nina Jørgensen, senior prosjektleder i Promis

GDPR og avtalebehov i en stor etat. Skatteetatens behov for nye/endrede avtaler grunnet GDPR generelt, og databehandleravtaler spesielt
Kristin Lyng, seniorrådgiver i Skatteetaten og Nina Jørgensen, senior prosjektleder i Promis
Skatteetaten håndterer store mengder informasjon om alle landets innbyggere. I foredraget vil vi fortelle kort om arbeid med å klargjøre etaten til GDPR, med spesielt fokus på håndtering av våre mange samarbeidspartnere (både offentlige og private aktører) som vi mottar data fra eller avgir data til. Vurderingene av behovet for inngåelse av databehandleravtaler har vært en prosess og vi vil redegjøre både for situasjoner der vi setter ut behandlingen, og der vi behandler på vegne av andre.
Skatteetaten har satt ut deler av behandlingen av personopplysninger til andre virksomheter. I foredraget vil vi fortelle om malen for databehandleravtale som Skatteetaten har utarbeidet og tilbakemeldinger fra våre samarbeidspartnere. Vi vil også gi tips og råd for inngåelse av slike avtaler.

Må du alltid inngå en databehandleravtale med dine kunder?
v/Ragna Hanum, konsulent i Sopra Steria og Peter Lenda, juridisk direktør i Sopra Steria

Er det alle type leveranser som krever databehandleravtale? Og hva slags vanlige konsekvenser har det å inngå en databehandleravtale? Foredraget belyser praktiske og strukturelle sider knyttet til behandling av personopplysninger som leverandør, slik som når må det inngås databehandleravtale, når er det ikke behov for en databehandleravtale, hva slags praktisk struktur bør en leverandør ha på plass ved inngåelse av databehandleravtale og hva er de mest sentrale pliktene ved en databehandleravtale for en leverandør.

11:30-12:30  Lunsj
Evaluere tredjepartsvilkår i standardavtaler – praktiske erfaringer fra Dataforeningens skyavtale og SSA-L
v/Anders Bjønness, advokat i advokatfirmaet Bergaard/Sandbek, 
Elin Mathisen, partner og advokat i advokatfirmaet Bergaard/Sandbek, 
Mari Benkow, advokat i advokatfirmaet Føyen Torkildsen 
og Gunnar Helge Wiik, seniorrådgiver/prosjektleder Arbeids- og velferdsdirektoratet, IT avtaler

Dagens forretningsmodeller innenfor skytjenester utfordrer regelverket for offentlige anskaffelser. Hvordan skal det offentlige forholde seg til globale aktørers standardvilkår? Og hvordan har Dataforeningens skytjenesteavtale og Difis standardavtale om løpende tjenestekjøp over internett (SSA-L 2018) løst denne utfordringen?

13:30-13:45  Kaffe og frukt
Ny DND-kontraktsstandard: Fleksibel utviklingsavtale
v/Trine Vabog, senioradvokat i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
og Jørgen Petersen, administrende direktør i Promis

Ny flekesibel utviklingsavtale er et alternativ til bistandsavtaler eller rammeavtaler der kunden tar resultatansvaret selv. Vi gjennomgår særtrekkene ved denne avtalen kontra øvrige avtaler på markedet. Standarden kjennetegnes ved at

  • leverandøren er forpliktet til å levere avtalt kapasitet og ressurser med avtalt kompetanse til kundens utviklingsteam og kunden er forpliktet til å betale for den avtalte kapasiteten,
  • gjennomføringsmodellen er basert på smidige prinsipper med definerte hovedprosesser og tjenester; herunder fokus på hyppig produksjonssetting og tett kobling mellom utvikling av forvaltning (DevOps).

Norges første Innovasjonspartnerskap Stavanger Kommune
v/Marianne Sigurdsen Schwerdt, prosjektleder innovasjonspartnerskap Stavanger kommune

Innovasjonspartnerskap er en anskaffelsesprosedyre som legger til rette for utvikling- og mulighet for kjøp- av innovative løsninger. Stavanger kommune har gått sammen med private leverandører om utvikling av nye løsninger for aktivisering og egenmestring, løsninger brukeren skal ta med seg fra korttidsopphold på sykehjem til eget hjem. Løsningene kan omfatte teknologi, produkter, systemer eller arbeidsmetoder. I dette innlegget får du innblikk i prosessen med å etablere og gjennomføre innovasjonspartnerskap.

15:15-15:30 Avslutning 

Powered by WordPress. Designed by WooThemes