Om Rosing Hederspris

2016

Erik Fossum

Juryens begrunnelse:
Digitalisering er et nøkkelord som hele verden har med i sine planer for en smartere fremtid for både land og mennesker som bor i landet.

I Norge har vi tatt et stort skritt i denne retningen, og det begynte for hele 11 år siden da Altinn åpnet for første gang.  Mer enn 200 millioner skjema og meldinger har passert via løsningen de siste 11 årene og de totale besparelsene for samfunnet ligger trolig et sted mellom 15 og 20 milliarder kroner.  Som innbygger i dette landet har vel hver og en av oss spart timer med frustrasjon og gremmelse over selvangivelsen.

Altinn ble ikke bygget på en dag, og det var både motstand og svak politisk forankring i utviklingsprosjektet, men tre personer turte å tenke utradisjonelt, innovativt og på tvers av etatsgrensene.  Disse tre har lagt grunnlaget for at Norge i dag er et smartere land.

Vinneren av årets hederspris går til en av opphavsmennene bak it-prosjektet som, mer enn noe annet, har endret det offentlige Norge. Filosofien til de involverte personene var «man må finne sammen, man må arbeide på tvers»… og gjennom interne midler utviklet Skatteetaten, SSB og Brønnøysundregistrene;  ELIN – Elektronisk innrapportering .  Mens de arbeidet med ELIN så kom internett for fullt og de startet prosjektet som de kalte Alternativ Innrapportering – dagens Altinn.
.

2015

Trygve Reenskaug

Vinneren av Årets Hederspris er professor emeritus og forsker ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Han har, gjennom sin karriere, vært en populær foredragsholder og har skrevet en rekke bøker. Han er fortsatt aktiv i dag.
Årets Hedersprisvinner har vært involvert i forskning rundt objektorienterte metoder i en årrekke, og utviklet bl.a. OOram rollemodellerings- metode og verktøy i 1983.
Årets hedersprisvinner er mest kjent for å ha formulert model-view-controller-prinsippet for design av programvare for brukergrensesnitt i 1979 (mens han oppholdt seg hos Xerox PARC i Palo Alto, California).

Fordelen med å benytte dette mønsteret er forenklet kode ved å unngå replikasjon, og gjenbrukbare objekter som kan brukes i andre view (f.eks webgrensesnitt for mobiltelefoner som skiller seg fra grensesnitt for nettlesere på datamaskiner).  Model-view-controller benyttes av mange programmerere i dag.

2014

Torleiv Maseng, Odd Trandem, Finn Trosby, Jan Audestad, Stein Hansen og Jon Emil Natvig

I 1987 ble grunnlaget for en teknologisk verdensrevolusjon lagt. Da ble det ved SiNTEF –Elab utviklet et radiomodem for digital mobiltelefoni . Det som var enestående med denne løsningen var at refleksene som oppstår fra mobilsignaler i kupert terreng og hvor det er høye bygninger ikke ble sett på som forstyrrelser men i stedet ble brukt til noe positivt. Man greide å finne den optimale båndbredden for dette. Det var dette som ble grunnlaget for dagens GSM standard.

Deretter utviklet Televerket Forskning meldingstjenestene som GSM hadde skissert, til å gjøre SMS til en selvstendig toveis meldingstjeneste i stedet for en enveis personsøkingstjeneste for mobilbrukere, slik GSM opprinnelig hadde tenkt det. I dag bruker 2,4 milliarder mennesker SMS daglig.

For sine bidrag for utviklingen til GSM og SMS er følgende personer vinnere av Rosing Hederspris 2014:
Torleiv Maseng fra Sintef Elab, også kalt «GSM-standardens far», som den som hadde ideen til GSMstandarden. Han var også en sentral deltaker i GSM Wp2 (Radio).  Odd Trandem fra Sintef Elab, som problem- og utfordringløseren i utviklingen av GSM standarden. Finn Trosby fra Televerket Forskning, som ledet arbeidet med å gjøre SMS-tjenesten slik vi kjenner den i dag. Jan Audestad fra Televerket Forskning for å ha ledet nettverkssiden av GMS-standarden og satt den sammen i en fornuftig arkitektur, samt utviklet protokoller for GSM. Stein Hansen fra Televerket Forskning som GSM pioner og for sitt sentrale bidrag innen koordinering og utvikling av GSM standarden, spesielt UMTS-versjonen, talekoding, og koordinering av modem-tester. Jon Emil Natvig fra Televerket Forskning for sin innsats i utviklingen av digital talekoding (full-rate) for GSM

2013

Q-Free

Et av områdene der den fysiske og digitale verden smelter sammen er innen bompengehåndtering og intelligente transportsystemer. Selskapet har fra sin start med små isolerte prosjekter, etter hvert hatt viktige prosjekter ikke bare i Norge, men i også i land som Sverige, Indonesia, Brasil, Malaysia, Australia, Portugal og USA.

Med de mulighetene slik teknologi nå gir for å avvikle rushtrafikk smartere, ser Rosing-akademiet ny anvendelse som bare vil vokse i betydning for verdens miljøutfordringer. Få norske teknologiselskaper har lykkes like godt på en global skala. Når man i tillegg jobber med å løse ett av de store samfunnsproblemene, nemlig trafikkavvikling i store byer, så er det spesielt gledelig at det er et selskap med hovedkontor i Norge vi snakker om.

Selskapet hadde sitt utspring i gode ideer på NTNU, som har bidratt til mange gründerbedrifter. Vi ønsker også å hedre 5 av gründerne bak suksessen med et æresdiplom: Svend Roger Skaland, Hans Rechsteiner, John Hagfors, Kai Bogen, Lars Oddgeir Andresen og Steffen Kirknes. Disse er ikke tilstede i dag og vil få tilsendt sitt diplom i posten.

2012

Arne Halaas 
Halaas etablerte et dyktig fagmiljø innenfor søketeknologi på NTNU for mer enn 25 år siden, og lenge før Google.
“Lenge før Google og andre begynte å tenke på søk skapte årets Hedersprisvinner et dyktig fagmiljø innenfor søketeknologi.  Det er mer enn 25 år siden han opprettet dette fagmiljøet, og han var sentral i utviklingen av teknologien som har bragt flere søkeselskap til å opprette utviklingsavdelinger i Trondheim. Det er unik innovasjon som er skapt på NTNU, og som blir lagt merke til langt utenfor landets grenser.

Takket være ham er dette fortsatt et område hvor Norge har vesentlige komparative fortrinn. Hans epokegjørende oppdagelser og brennende interesse for søk er noe alle nordmenn burde sette større pris på. Rosingakademiet utroper NTNU-professor Arne Halaas til en verdig vinner av årets Hederspris!!!” lød juryens bedømmelse.

Halaas har gitt avgjørende bidrag på to måter: Med egne innovasjoner og gjennom å trekke til seg dyktige fagfolk og hjelpe til å bygge opp søke-miljøer og søkeselskaper i Norge. Lua i været, uttalte Peter Hidas, seniorpartner i Gartner.

2011

Jon Stephenson von Tetzchner
Von Tetzchner er en av Norges mer kjente gründere. Han er blant de få som har skapt et produkt som har lykkes stort på verdensbasis. Han studerte informatikk ved Universitetet i Oslo. Ved Telenors forskningsavdeling på Kjeller startet han og Geir Ivarsøy i 1992 et prosjekt som førte til utviklingen av en ny nettleser. Ivarshøy ga den navnet Opera. Da Telenor ikke var interessert i å satse på å utvikle nettleseren, fikk Jon von Tetzchner og Ivarsøy rettighetene. I 1995 startet de firmaet Opera Software. Opera har utviklet seg til en av verdens mest brukte nettlesere, og har spesielt gjort det godt på mobiltelefonmarkedet. Utviklingen av nettleseren Opera og firmaet Opera Software ASA har gjort von Tetzchner til en verdenskjent person, spesielt i databransjen. Både nettleseren Opera og utviklerne von Tetzchner og Ivarshøy har fått en rekke internasjonale priser. Jon Stephenson von Tetzchner mottar RosingAkademiets Hederspris for sitt enestående bidrag til det norske IT-miljøet!

2010

Yngvar Lundh, Pål Spilling og Dag Belsnes
Aldri før har prisens hovedkriterie «gjort seg fortjent gjennom særskilte bidrag» passet bedre. I år gikk prisen til Yngvar Lundh, Pål Spilling og Dag Belsnes for sitt arbeid med Internett-teknologi fra dens spede begynnelse.

Professor Vinton Cerf tok initiativ til å utvikle teknologier for å sammenkoble slike datanett, derav internetting, og garantere at transport og adressering ble korrekt. Motivet var å kunne overføre data mellom maskiner tilkoblet vilkårlige datanett. Dette er TCP/IP-systemet, og dette har årets prisvinnere vært med på å utvikle.

2008

Georg Apenes
I takt med at teknologiutviklingen bidrar til å frembringe, systematisere og bearbeide informasjon, vil også ønskene og behovene for å utnytte disse mulighetene øke. Med store samfunnsmessige utfordringer som innføringen av ny teknologi bidrar til, ønsket bransjen nok en gang å gi prisen til en person som ikke er en del av IT-bransjen, men hvis meninger og mot har mye å si for bransjens rammebetingelser og samfunnets generelle aksept av nye og innovative IT-løsninger.

I en periode hvor mange utsettes for identitetstyveri og der det pågår en debatt rundt innføring av EUs datalagringsdirektiv i Norge der vi alle fremstår som skyldige inntil det motsatte er bevist var 2008s hedersprismottaker jevnlig i media med synspunkter, gjerne på eget initiativ. Georg Apenes fremstår alltid som veloverveid og velformulert og nyter stor tillit hos det norske folk.

2007

Peter Hidas
Vinneren av Rosing-Akademiets Hederspris 2007 har vært aktiv i bransjen i over 40 år og han nyter stor tillit og høy troverdighet innenfor alle fagmiljøer. Han har ikke bare vært aktiv, han har vært konstant til stede. Alltid på topp. Alltid med relevante synspunkter og analyser av viktige trender og ny teknologi. En utrettelig kommentator av alle store og små begivenheter og buzzwords. Han har en lang karriere bak seg i bl.a Enator, Avenir, Stradec, og faktisk også Bull (ref opphavet til Rosingprisene)

Han er over 70 år, men kan stå som selve inkarnasjonen på at alder er hva man gjør det til, med freske fraspark og alltid godt poengterte synspunkter på hvor bransjen er på vei.

2006

Jon Bing (1944 – 2014)
Vinneren er kanskje mest kjent gjennom sine publikasjoner, og i IT-sammenheng for sine faglige bidrag til forståelsen og organiseringen av informasjonssamfunnet. Vinneren har vært særlig opptatt av å beskytte vanlige aktører i forbindelse med at IT inntar en stadig viktigere posisjon i vårt samfunn og tok i 1982 doktorgraden på et emne relatert til kommunikasjonsprosesser. Han skrev allerede i 1970 en meningsytring kalt «Den elektroniske jurist». Senere har det handlet om datasikkerhet, opphavsrett, personvern, elektronisk handel og mange andre emner i samme retning.

2005

Lars Monrad-Krohn
Vinneren av årets Hederspris er en «erke-gründer» som nyter stor respekt i bransjen. Han var den første som tok hovedoppgave ved NTH (nå NTNU) med databehandling som tema og han har grunnlagt flere norske databedrifter, (bl.a. Norsk Data, Mycron og Tiki Data.)

2003

Thomas Hysing (1917 – 2010)
Verdens første praktisk brukbare elektroniske digitale datamaskin med lagret program, EDSAC, utførte sitt første program ved University of Cambridge 6. mai 1949. Samme år tilbragte Thomas Hysing et halvt år som gjesteforsker i dette miljøet. Fire år senere utførte Norges første datamaskin, Nusse, sine første regneoperasjoner.

2002

Gisle Hannemyr
En av personlighetene i norsk IT-bransje! Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og har blant annet jobbet ved Norsk Regnesentral. Prisvinneren er en av gründerne av Oslonett – som for alvor kommersialiserte Internett i Norge. Han er nå knyttet til Institutt ved Informatikk ved Universitet i Oslo som forsker.

2001

Ingen pris ble utdelt.

2000

Jens Glad Balchen (1926 – 2009)
Hedersprisvinneren for år 2000 ble Professor Emeritus Jens Glad Balchen, som regnes som norsk kybernetikks far samt at han har vært en faglig pådriver, forsker og entusiastisk støttespiller for de mange gründerne som har vokst ut av hans institutt.

1999

Helge Seip (1919 – 2004)
Datatilsynets første direktør hedres.

1998

Ole-Johan Dahl (1939 – 2002)  & Kristen Nygaard (1926 – 2002)
Professorene Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard hedres for deres pionérinnsats innen objektorientering.