Veien videre etter pandemien
Konferansen i 2023 setter fokus på de viktigste initiativene og problemstillingene som preger det videre arbeidet med ehelse-løsninger i det post-pandemiske Norge.
Konferansen går over to dager, med to parallelle fagspor hver dag med plenumssesjoner ved åpningen og avslutning.
eHelseprisen 2022 deles ut på konferansen. Nominer din kandidat her
eHelse2023 er av Legeforeningen godkjent med 15 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen i allmennmedisin, og for alle spesialiteter med 15 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning. Kurset kan også godkjennes for spesialiteten «allmennmedisin» med 15 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen (forlengelse av retten til tilleggstakst).
Helseplattformen – erfaringer og veien videre
Innledningsvis på konferansen setter vi i plenum søkelys på Helseplattformen, som innebærer et paradigmeskifte samhandlingsmessig og er i en spennende fase med tidlig bruk. Helseplattformen er det største ehelse prosjektet som pågår i Norge nå og har interesse og konsekvenser langt utover Midt Norge. Arbeidet har levert løsninger som er i bruk både på sykehus og kommune, men har også fått kritikk fra flere brukermiljøer for feilsituasjoner, manglende oversikt og tungvinte arbeidsprosesser.
Hvordan dette blir håndtert videre blir spennende å høre. Vi får oppdatert status både fra ledelse og sluttbrukere og får helseplattformens vurdering av hva som skal gjøres for å komme videre raskest og best mulig. Og hvordan denne gjennomføringen kan samordnes med tiltak som nasjonale komponenter og felles kommunal journal.
Hvordan involvere pasienten med bruk av egne helsedata?
Nye løsninger som gir tilgang til egne helsedata og behandlingsplaner skal bedre pasientens evne til å gjøre gode valg, øke medbestemmelse, mestring og medvirke til økt bærekraft. På hvilken måte har nye løsninger ført til de endringer vi ønsker? Hvor står vi og hvilken effekt kan vi vise til?
Hvordan kan data struktureres og standardiseres, og hva vinner vi ved det?
Det pågår mye arbeid rundt «felles språk» og terminologi og det snakkes mye om OpenEHR, FHIR, SMART on FHIR og SNOMED-CT. Samtidig er det også klare indikasjoner på at gevinstene ved bruk av dette kommer etter lengre tids bruk og at sluttbrukerne som en start opplever merarbeid. Med utgangspunkt i en forståelig forklaring av disse temaer vil vi se nærmere på praktisk anvendelse og hva en klok bruk kan være. Det er bruksmessig både fordeler og ulemper med standardisering og struktur – hvor kan listen legges? Vi ser også på mulige resultater av struktur og nye måter å få informasjon ut av struktur.
Digitale legemidler kommer – Er vi klare?
Programvare og sensorer har blitt benyttet i helsevesenet lenge. Dette gir oss nye muligheter for å individualisere og optimalisere behandling til pasienter og innbyggere, men hva er de praktiske konsekvensene for pasienter, helsepersonell og -institusjoner når behandlingen påvirkes og styres av apper og sensorer? Hvordan finner vi og tar i bruk de løsningene som faktisk gir en tilleggsverdi? Har vi kompetanse, regelverk, organisering og finansieringsordninger på plass til å ta nye løsninger i bruk?
I dette sporet ser vi på ulike sider ved datadrevne helseteknologiprodukter på tvers av tjenestespekteret;
– fra forebygging til behandling og rehabilitering
– I de ulike fasene ved utvikling: design, testing og kommersialisering
– Til godkjenning, sertifisering og forordning og bruk i helsevesenet
Er pasientens selvbetjening på ville veier?
eKonsultasjon har vokst til nye høyder og blir ikke alltid brukt som forventet. Helsetjenester er en type tjeneste der tilbud og behov påvirkes gjensidig. Enklere tilgang kan bety overforbruk, uten noen egentlig helsegevinst. Enklere tilgang kan også bety at pasienten og pårørende er med på beslutninger om egen helse. Hva er veien videre for å realisere pasientens helsetjeneste, digital hjemmeoppfølging og hjemmesykehus?
Strategiske initiativer – hva skal vi med det?
Nasjonal e-helsestrategi 2023 – 2030 ble lansert 12. januar i år. Følgende visjon ligger til grunn for strategien: «Sammen om helhetlige, trygge og nyskapende tjenester som fremmer helse og mestring». Neppe særlig kontroversielt.
Samtidig kommer Rønningen-utvalget med sin innstilling til organiseringen av arbeidet, som vi vil drøfte. Vi retter søkelyset mot hva vi har fått ut av de siste 10 årenes strategiske initiativer og kommer med perspektiver på hva som bør skje videre.
I avslutningsplenum vil sentrale aktører kommentere e-helse strategien fra sine ståsteder. Sentrale ressurser fra legeforeningen, sykepleierforbundet og Nasjonalt senter for e-helseforskning vil delta i en avsluttende plenumsdebatt rundt temaet: Hvilken betydning kan et slikt strategidokument ha for utviklingen resten av det tiåret vi er inne i?
