fbpx

  • Følg oss

Utvid alle foredrag +

  • Program

    15. februar 2023

  • Informasjonsteknologi spiller en viktig rolle i krigen i Ukraina, samtidig som krigen på mange måter utkjempes som for 100 år siden. Foredraget vil belyse hvordan teknologi utnyttes i ledelse, etterretning og våpensystemer.

    Hvor «high-tech» er egentlig krigen, og hvilken innflytelse har teknologi på krigens utfall?
    Plenum

  • Rapporten Uroens drivere er utarbeidet i forbindelse med NHOs årskonferanse 2023 «Uro».

    Her så KPMG på fem urodrivere som påvirker og vil påvirke norsk næringsliv fremover. Et mer ustabilt geopolitisk bilde gjør at globalisering i økende grad må vike plass for regionalisering, og sikkerhet og beredskap blir stadig viktigere for både myndigheter og næringsliv. Forsyningslinjer vil i økende grad flyttes hjemover, men samtidig kan det økte fokuset på sikkerhet og beredskap sette fart på det grønne skiftet.

    Hans Christian var sentral i utarbeidelsen av rapporten og vil gå spesielt inn på de tekniske aspektene ved urodriverne.
    Plenum

  • Da krigen brøt ut i Ukraina 24.februar 2022 stod vi plutselig med mange uforutsette utfordringer. Hvordan sikret vi i Tietoevry at vårt ukrainske utviklingsteam skulle fortsette å levere utviklingstjenester til kundene våre i unntakstilstand og krig?
    Plenum

  • Forebygging, risikovurdering, hendelseshåndtering og tillit er sentralt i et hvert godt compliance-system. I de fleste virksomheter vil ivaretagelse av personvernet til ansatte og eksterne være en helt sentral del av dette arbeidet. Hvilken rolle bør ledere og styret spille i ivaretagelsen av personvernet i egen virksomhet?
    Spor 1: Cyberangrep

  • Vårt samfunn skal gå i gang med tidenes slankekur - men vi skal ned i karbonutslipp, ikke vekt. Fram til nylig har vi manglet en viktig brikke for å nå målene våre - en vekt å ta utgangspunkt i. Det er nettopp fotavtrykk.

    I Ducky utvikler vi digitale verktøy slik at næringslivet, det offentlige og enkeltpersoner kan få oversikt over fotavtrykk og hvordan de kan påvirke de. Klimakrisen har ingen enkle løsninger men krever at alle samarbeider. Fram til nylig har vi manglet en felles historie om hvordan alle kan jobbe mot felles klimamål - og det er nettopp det verktøyene til Ducky har som mål å gi. Dataene finnes - la oss bruke de til å utvikle morgendagens bærekraftig samfunn.
    Spor 3: Bærekraft og prosjekter

  • Hjelpearbeid produserer hjelp – men også mye informasjon, bl.a. i form av tusenvis av månedlige feltrapporter som kommer inn i IFRC fra sine nasjonale Røde Kors/Halvmåne foreninger.

    Dette prosjektets hovedmål var å utvikle et system som automatisk trekker ut essensen, strukturerer, analyserer og tolker tekstdata for å bidra til mer effektiv oppfølging av hjelpearbeid.»
    Spor 2: Kunstig intelligens

  • I Knowit lever vi av å ha ledende ekspertkompetanse innenfor våre sentrale fagområder. I dette foredraget skal jeg vise hvordan vi har kombinert et tydelig verdibudskap til ansatte, med strukturert datainnsamling av ansattes kompetanse og motivasjon gjennom etablering en API-drevet dataplattform. Jeg skal vise hvordan vi har utviklet verktøy for å informere teknologistrategi, rekrutteringsstrategi, team-sammensetning og individuelle utviklingsplaner.
    Spor 4: APIèr og integrasjonsteknologi

  • Henrik Fonahn vil fortelle om hvilke tiltak en bedrift bør iverksette og presentere noen praktiske eksempler på hvordan bedrifter har skapt verdi ved å benytte data fra egen bærekraftsrapportering.
    Spor 3: Bærekraft og prosjekter

  • I løpet av de siste 10-årene har fysiske klimaendringer blitt så tydelige at de ikke lenger kan ignoreres. Til tross for globale avtaler og regulatoriske grep har effekten vært minimal, og klimarisikoen fortsetter bare å øke – Norge er på alvorlig etterskudd. Å finne ansvarlige måter å navigere klimarisiko på, vil redusere sårbarhet og gi bedre forutsigbarhet i vår nære fremtid.
    Spor 2: Kunstig intelligens

  • Ole André Bråten er en erfaren organisasjons- og lederrådgiver med 25 års erfaring fra krisehåndtering, nasjonalt og internasjonalt – og et stort engasjement for teknologi.

    I dette innlegget presenterer han hvordan krisehåndtering har utviklet seg fra et problem – til et fag- og et forretningsområde i rivende utvikling. Han vil så presentere 9 teknologikriser vi alle må være forberedt på – for hver av krisene representerer også unike muligheter for et bærekraftig, tryggere samfunn.
    Spor 1: Cyberangrep

  • Utlendingsdirektoratet (UDI) jobber med å automatisere saksbehandlingen for flyktninger som kommer til Norge fra Ukraina. De har rett til "Kollektiv beskyttelse" som er en type Asylsøknad som gir arbeidstillatelse, rett på helsehjelp og rett til barnehage og skole.

    UDI har selv utviklet en løsning basert på RPA-teknologi som fatter vedtak. På den måten fikk UDI en automatisert løsning opp å gå i løpet av dager. Nå leveres også en mer varig løsning i samarbeid med Computas. Denne er basert på automatiseringsplattformen man utviklet ifm. automatisering av saksbehandlingen for statsborgerskapssaker.
    Spor 4: APIèr og integrasjonsteknologi

  • Global oppvarming er en av vår tids største kriser. Vi må transformere oss til en verden der fornybar energi erstatter fossile energikilder, og da trenger vi muligheten til å lagre store mengder energi. Derfor forventes det i årene framover en sterk økning i etterspørsel etter batterier. For å unngå at vi løser et problem ved å skape andre type problemer, må fremtidens batterier produseres på en mer bærekraftig måte enn i dag.

    Med overskudd av fornybar energi, lave energipriser og stort fokus på bærekraft og kvalitet, er Norge et attraktivt land å produsere batterier i. FREYR Battery etablerer nå fabrikker på Mo i Rana og har som mål å være en av Europas ledene battericelleprodusenter. Vi kan med det gjøre et betydelig bidrag til elektrifisering og dekarborisering som verden må gjennom fram mot 2050.

    Digitalisering og datafangst er sentralt for at vi i FREYR skal nå vår målsetning om å være aktøren med de laveste kostnadene og utslippene i markedet. Potensialet ligger både i høy effektivitet og kvalitet i produksjon, og det er en like sentral driver i måter vi jobber med leverandør- og produktutvikling på.
    Spor 3: Bærekraft og prosjekter

  • Teknologigigantene bruker sin markedsmakt, kunstig intelligens og hemmelige algoritmer på en måte som skaper en dystopisk og polariserende digital virkelighet – noe som forsterker følelsen av en verden i krise.

    Hvorfor gjør de dette og hva kan gjøres for å tøyle disse aktørenes bruk av blant annet kunstig intelligens? I forlaget til ny lov om KI i EU (AI Act) nevnes «sandkasser» som et virkemiddel for å utvikle ansvarlige KI-løsninger – kan dette være et konkret og effektivt verktøy for å fremme personvennlig kunstig intelligens?
    Spor 2: Kunstig intelligens

  • Jon Leirdal og Tomas Levin fra Statens vegvesen forteller om blant annet ITS (Intelligente transportsystem) og noen av de mulighetene og utfordringene dette gir. ITS fører blant annet til mange «nye» system som påvirker trafikkbildet, som igjen kan åpne opp for nye utfordringer og sårbarheter.

    Ved å bruke analyser fra både virksomhetsarkitektur, trafikksikkerhet, IT-sikkerhet og forskning vedrørende transport, kjøretøy, førerstøtte, navigasjonsteknologier og radioteknologier prøver Statens vegvesen å ligge i forkant av risikobildet og mulighetsrommet. Verden er kompleks og risikobildet endrer seg stadig, Statens vegvesen må endre seg tilsvarende.
    Spor 1: Cyberangrep

  • Integrasjon med god forståelse av informasjon på tvers er viktig for å kunne bygge en robust og automatisert løsning for balansering av kraftsystemet i Norden.

    Hvilken informasjon finnes? I hvilke tjenester brukes informasjonen? Hva kan datakvalitets dimensjoner brukes til?
    Vi går igjennom hvordan Statnett bruker informasjonskart til bl.a. eierskap, tilgangskontroll, klassifisering og datakvalitet samt hvordan dette brukes for å knytte sammen informasjon i verdikjeder.

    Statnett jobber med å gå over til en automatisert prosess for å balansere kraftsystemet. I dette arbeidet er informasjonsarkitektur og integrasjon to viktige deler som henger tett sammen for å lykkes. Informasjonsforvaltning med eierskap og kvalitetsarbeid samt integrasjon med oversikt over verdikjeder og systemer som samarbeider må være kjent ikke bare i et design med finnes levende med i overvåking av løsningen.

    Datakvalitet med standarder fra DAMA (Data Management Association) er viktige for Statnetts arbeid som brukes til analyse for å forstå endringer over tid men datakvalitet kan også brukes til forretningsmessige beslutninger som endrer verdikjeder.

    For at få til integrasjon på tvers av landegrenser og mange forskjellige organisasjoner er observerbarhet av integrasjoner og datakvalitet sentralt. Det at kunne tilby dashboard og alarmering som dekker dette er nødvendig.
    Spor 4: APIèr og integrasjonsteknologi

  • Den menneskelige hjernen, som veier rundt 1,3 kg, bruker ~20W til å lage kunst, designe romfartøy og skrive bøker. Mens når en trener en språkoversettelsesmodell har vi samme karbonavtrykket som en kommersiell transatlantisk passasjerflygning. Problemet er at nåværende maskinlæringmetoder i industrien ikke kan lære nye ting slik vi gjør, uten å glemme fortiden, med mindre de er trent med all data hver gang.

    Kan maskiner lære over et helt liv for å redusere industriavfall? Jeg skal prøve å svare på dette.
    Spor 2: Kunstig intelligens

  • NRK er opptatt av å få til et samarbeid på tvers av ulike bransjer og virksomheter. De mener at det er en styrke at flere organiserer seg og er villige til å dele informasjon rundt hendelser og sikkerhet. God kommunikasjon, inkludering og åpenhet er viktige faktorer for å lykkes i arbeid med sikkerhet.

    I dette foredraget vil det bli diskutert hvordan mediesikkerhet og hendelser i NRK har bidratt til å styrke den operative IT-sikkerheten i organisasjonen, den geopolitiske situasjonen, hvilken type hendelser som har bidratt til NRKs organisering, samt NRKs trusselbilde og veien videre for å sikre samfunnsoppdraget.
    Spor 1: Cyberangrep

  • Et utslippsfritt energisystem er en forutsetning for å nå klimamålene og ha grønne arbeidsplasser innen 2030. For å få til dette må vi produsere mer energi, spare energi og utnytte de energiressursene og infrastrukturen vi har, smartere. Dette er krevende nok i seg selv, men styringen av hele energisystemet blir også mer kompleks.

    ZERO er sekretariat for samarbeidsprosjektet «Systemsmart energibruk» som skal se på hvilke løsninger vi kan ta i bruk for å svare på denne utfordringen.
    Spor 3: Bærekraft og prosjekter

  • Pasinfo er Helseetaten sin sentrale dataplattform og økosystem for helsedata i Oslo. Videreutviklingen av Pasinfo har vært en annerledes utfordring grunnet en Covid-19 situasjon i stadig endring, blant annet gjennom virusmutasjoner, fortløpende endringer i regelverk for smittesporing og karantene, og varierende tilgjengelighet av vaksiner.

    Men gjennom bruk av Low-Code, smidig metode, produktkø (product backlog) og hyppige leveranser har Oslo kommune lykkes med å utforme flere avgjørende tjenester underveis i pandemien i samarbeid med Bouvet. Dataplattformen lever nå videre post-pandemi og videreutvikles ved bruk av lavkode.
    Spor 4: APIèr og integrasjonsteknologi

  • Elektrifisering av samfunnet er kjernen i det grønne skiftet og det viktigste virkemiddelet for nå Norges ambisiøse klimamål. Vi i Arva har ansvar for delen av strømnettet i Nordland og Troms og gjennom Smart Senja prosjektet viser vi hvordan fremtidens energisystem kan se ut. Samhandling, sanntidsdata og nye forretningsmodeller er noen nøkkelord i dette demonstrasjonsprosjektet som engasjerer hele samfunnet på Norges nest største øy.
    Spor 3: Bærekraft og prosjekter

  • Hyke is developing self-driving electric ferries and shaping sustainable cities of the future by contributing to the reduction of inner-city traffic and emissions.

    To operate autonomously, our ferries need to understand their surrounding situation, and they do this in part using computer vision. With data from sensors, such as for example cameras and Lidar, we utilise deep learning methods to detect objects in a scene, and then use this information further in the autonomy stack. This same computer vision technology can also be used to increase the effectiveness of Search & Rescue operations, which we are also doing together with the Norwegian Search & Rescue Society (Redningselskapet) in bthe Smart Saver project
    Spor 2: Kunstig intelligens

  • Sikkerhet er endelig på agendaen til utviklingsteam. Mange har egne avdelinger som jobber dedikert med sikkerhet. De jobber med konsernsikkerhet, nettverkssikkerhet, bestiller penetrasjonstester og administrerer datamaskinene til de ansatte i bedriften.

    Men er dette sikkerhet? Vi ønsker oss kortreist sikkerhet, hvor utviklerne tar ansvaret. For å tre sikkerhet ned over hodet på folk blir fort en trang hjelm. Hvordan bygge en sikkerhetskultur og SSDLC med utviklerglede i spissen.
    Spor 1: Cyberangrep

  • Vi gjør det aldri med vilje, men det er mange måter å lage plattformer på som gjør nødvendige endringer unødvendig vanskelig å gjennomføre. Hvilke faktorer er det som bidrar til at integrasjonsarbeid er så vanskelig og tidkrevende?

    Er det noe vi kan gjøre med det?

    Hvordan passer vi på at plattformene vi selv lager i størst mulig grad kan møte fremtidens utfordringer på en god måte?

    Her er det både organisatoriske, IT-tekniske og juridiske avveininger som spiller inn, og det finnes ingen perfekte løsninger.

    Hva den beste løsningen er, vil avhenge av hvem man spør. Hvem er det vi bør spørre?
    Spor 4: APIèr og integrasjonsteknologi

  • Digitalisering og automatisering av offentlige tjenester forutsetter effektiv gjenbruk av informasjon. Vi viser hvordan kommunale tjenester benytter informasjon fra offentlige registre og avgir informasjon til sak/arkiv-systemer ved bruk av integrasjonsbyggeren i vår low-code plattform, Compose.
    Spor 4: APIèr og integrasjonsteknologi

  • Bærekraftsmålene er ambisiøse. Vi skal tenke globalt og handle lokalt, og det snakkes om bærekraft i målsetninger, strategier og i kommunikasjon i egen organisasjon og med markedet. Men, hvordan ligger vi an? Hvordan måles de nasjonale målene? Er målene i det hele tatt målbare og hvordan kan vi se at endring skjer?

    Skal vi lykkes må vi skape et tydeligere bilde av nåsituasjonen og hvor vi er på vei, og vi må kunne synliggjøre lokale variasjoner. Vi må samle data og erfaringer fra ulike kilder, som SSB, offentlige fagetater og -direktorater og norske kommuner og vi må stimulere markedet til å fylle hullene som mangler. Hva må på plass for å ta de riktige beslutningene når vi snakker om bærekraftsmålene og når vi diskuterer klimarisiko og klimapåvirkning?

    I Geodata samler vi data og kompetanse og utvikler verktøy for at du skal bli datadrevet. Vi vil vise hvordan vi kan flytte kommunikasjonen om bærekraft fra prosa til dynamiske og oppdaterte data, med eksempler på hva som allerede er på plass når vi nå må ta beslutninger om bærekraft og klimarisiko for fremtiden.
    Spor 3: Bærekraft og prosjekter

  • Presentasjonen forteller om digital transformasjon i lys av Industri 4.0 og ser på hvordan digitalisering kan gå på kompromiss med cybersikkerhet og safety, spesielt for samfunnskritisk infrastruktur.

    En kort introduksjon blir gitt til mulighetene som kommer av Industri 4.0 og bildet kombineres deretter med relevante utfordringer og hendelser i lys av cybersikkerhet og safety. Avslutningsvis blir det presentert anbefalinger for å finne en god balanse mellom digitaliseringsløft og sikkerhet/safety.
    Spor 1: Cyberangrep

  • In this session Surender will be addressing how AI can support optimization of Energy Management in houses as well as issues regarding privacy.
    Spor 2: Kunstig intelligens

  • Vi vil også høre fra AlfaTech fra Silicon Valley om hvordan de bygger bærekraftige campus og datasentre overalt i hele verden, med kunder som Stanford University, NVIDIA, Uber, LinkedIn, samt flere andre globale it-selskaper som dere alle kjenner.
    Plenum

  • På konferansen DND23 tar vi opp temaet om hvordan teknologi har hjulpet demokratiet med å løfte flere stemmer, men også hvordan teknologien brukes som et verktøy til å påvirke valg og på den måten svekke demokratiet. Eksempler som Cambridge analytica med Brexit og Trump-seieren har jo satt en liten frykt i oss for hvordan det potensielt også kan påvirke våre valg eller annet her i Norge.

    Deltakere:
    Eirik Solheim, Prosject Manager, NRK
    Line Coll, direktør, Datatilsynet
    Trine Skei Grande, partner i Footprint, en del av Sopra Steria
    Nina Hoddø Bakås, Cyber & Privacy Consultant, KPMG
    Plenum

  • Formell markering av SmartBy award. Vinner av prisen i 2022 ble Innbyggerkontakt.

    I juryens begrunnelse er det blant annet vektlagt at Innbyggerkontakt er en nyttig tjeneste som gjør en kommune proaktiv. Innbyggere ønsker å få relevant informasjon til riktig tid.

    Juryen uttalte at teknologi ikke er et mål i seg selv, men et middel for å oppnå konkrete mål for menneskene, eller i dette tilfellet innbyggerne. Les mer: https://www.dataforeningen.no/innbyggerkontakt-vinner-arets-smartby-awards/
    Plenum

  • Mingling m/drikke og snacks i utstillingsområdet
    Plenum

Spor 1

Cyberangrep er blitt hverdagskost

Denne uttalelsen fra NSM kom sammen med deres rapport om Nasjonalt digitalt risikobilde 2022. Det betyr at alle virksomheter må tåle å bli utsatt for cyberangrep. Det er ikke nok å innføre sikkerhetstiltak som skal stoppe cyberangrep, nå må virksomheter også ha cyberberedskap slik at de er forberedt når det virkelig smeller.

Å bli utsatt for cyberangrep kan hende selv den beste, og hvis personopplysninger kommer på avveie etter en hendelse er det ofte umulig å gjenopprette skaden. Det er et vanskelig spørsmål om en virksomhet burde bøtelegges av Datatilsynet bare fordi de ble angrepet, når virksomheten i utgangspunktet hadde innført sikkerhetstiltak som en kan forvente.

Dette sporet tar tak i disse utfordrende spørsmålene.


Spor 2

Kan kunstig intelligens hjelpe oss å redde verden?

Verden har gjennom alle tider – også i vår tid – hatt store utfordringer som må løses. I vår tid har vi imidlertid fått et nytt verktøy i verktøykassen – kunstig intelligens (KI). Kan ansvarlig bruk av kunstig intelligens hjelpe oss med å redde verden?

Kom og lær mer om:
• Hvordan Røde Kors benytter automatisk tekstanalyse for et mer effektivt hjelpearbeid
• Hvordan navigere klimarisiko på ansvarlig vis støttet av KI
• Selvkjørende elektriske ferger for mer bærekraftig transportløsninger
• Om energieffektiv gjenbruk og videreutvikling av KI-løsninger gjennom livslang maskinlæring
• Hvordan vi kan tøyle teknologigigantenes tidvise kriseforsterkende bruk av kunstig intelligens

Ansvarlig for dette sporet er fagstyret for Kunstig intelligens i Dataforeningen


Spor 3

Bærekraft og prosjekter i en krisetid

Vi lever i en tid med krig, energiknapphet, klima og miljøkrise, trusler mot økonomi og menneskerettigheter. Disse krisene påvirker og forsterker hverandre og det er nødvendig å utforske hvilke muligheter, trusler og globale bærekraftstrender vi står overfor.

Samfunn og virksomhetene må derfor gjennomføre smarte bærekraftvalg for å skape robuste forretningsmodeller og gode gjennomføringer av sine bærekrafts prosjekter.

Sporet viser hvordan IT både er en del av problemet, men også en del av løsningen.

Ansvarlig for dette sporet er fagstyret for Bærekraft og 3PS i Dataforeningen


Spor 4

APIèr og integrasjonsteknologi for krisetider

Gode og robuste API-er og integrasjonsteknologi kan hjelpe oss til å bedre ressursstyring og –utnyttelse også i krisetider.  Men de kan også gi sårbarheter og ulike muligheter for misbruk. Er våre API-er og integrasjoner forberedt og gode nok for krisetider?

Hvilke APIèr og integrasjonsteknologi finnes som kan hjelpe å løse de globale utfordringer vi står ovenfor nå? Hvilke integrasjoner jobber man med? Hvilke muligheter gir alle disse API-ene i møtet med utfordringene vi står overfor? Hvilke egenskaper er sentrale for disse API-ene? Hva hindrer oss i å utnytte dem? Hvilke nye trusler oppstår? Finnes det standarder for å lage robuste og sikre API-er?